Lefse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Lefse er et tradisjonelt norsk bakverk laget av poteter og hvetemel og formet som mykt flatbrød. Den bakes ut til runde leiver som blir steikt på takke. Før den elektriske takka brukte man bakstehelle, som var en stor jernplate. Hadde en vaskeovn ble hella lagt oppå. Ellers brukte en grua, som mange gårder hadde fra gammelt. Der ble fyrt under med ved. Flammene måtte fordeles jevnt slik at hele hella hadde jevn varme. Dette ordner den elektriske takka bedre i dag.
Oppskriften på lefser - og hva som skulle hete lefse eller flatbrød varierte fra distrikt til distrikt. Mange steder var lefse en måte å oppbevare poteter på, ved å male dem opp og bruke dem i lefsedeigen, mens andre bare hadde mel.
Bakingen tok sin tid, gjerne dager. De ferdige lefsene var ca 1 meter i diameter, gjerne millimetertykke og ble oppbevart tørt i store stabler til de skulle brukes. Holdbarheten var fra bakst - som var etter potetopptaket om høsten - til utpå neste sommer.
Det var stor kunst å bake fine og tynne lefser. Den som virkelig kunne dette ble kalt bakstekjerring og kunne gå fra gård til gård.
Lefse serveres ofte smurt med smør, kanel og sukker. Vanligvis lages lefser av ugjæret deig, men gjæret deig finnes også.
Lefser oppbevares tørre etter steking og fuktes med vann før bruk. Kan også fryses.
Navnet lefse har og mange variasjoner som lepsa, lemse osv. En pussig navnevariant finnes i Nordnorge hvor man lager «Møssbrømsmørlefse» hvor lefse smøres inn i prim og rømme. Den nytes best nylaget.
