Flatbrød

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flatbrød er fra gammelt et ugjæret bakverk som er kjennetegnet ved at det er stekt på helle, også kalt takke etter at det er kjevlet ut til millimetertykkelse som en rund skive. Diameteren på hvert enkelt var om lag 60 cm. De ble lagret stablet oppå hverandre i stabbur eller loft. Holdbarheten var minst ett år, om ikke lengre, og det ble ikke så lett skjemt som mel kunne bli.

Flatbrød ble bakt på gårdene i sammenheng med lefsebaksten. oppskriften kunne variere lokalt når det gjaldt forholdet mellom forskjellige melsorter, men der måtte være en viss mengde hvetemel i for å holde blandingen sammen.

Flatbrødet kunne spises tørt sammen med middagsmaten eller knuses og lages soll på. Flatbrødutkjevling var ingen enkel sak og gjorde bakstekjerringa populær og etterspurt.

Flatbrød ble fra tidlig på 1900-tallet også fremstilt industrielt og solgt pakkevis. Dette inneholdt ofte litt mere grovfiber enn det hjemmebakte. En av de kjente flatbrødfabrikkene i Norge ligger i stasjonsbyen Barkåker i Tønsberg.

På østlandet har også ertebrød med en tilsetning av mel malt av gule erter vært populært. Ertebrødet blir fremdeles produsert kommersielt og en del av det blir eksportert til USA.

Knekkebrød er grovere og tykkere enn flatbrød. Svenske og finske fabrikanter leverer mange varianter av disse, men en kan fortsatt finne norsk flatbrød i butikkhyllene.