Krokodil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Krokodil, på russisk Крокодил («krokodille»), er navnet på et vittighetsblad som har blitt utgitt i Moskva i Russland siden 1922. Bladet var i det tidligere Sovjetunionen, det vil si fram til 1991, særlig kjent for sine satiriske karikaturer og vitsetegninger av internasjonal politikk og små og store hverdagssituasjoner i det kommunistiske riket. Opplagstallet var på det meste på over 6 millioner, men sank til rundt 2,2 millioner i 1995 og 60 000 i 1998. Krokdil har i hele sin historie kommet ut hver tiende dag, det vil si med tre nummer i måneden. Satire- og vitsebladet utgis nå med Sergej Mostovshchikov som redaktør.

[rediger] Innhold og historie

Krokodil skilte seg radikalt fra annen partitro og sentralstyrt sovjet-presse ved at bladet ikke bare brakte kritikk og karikaturer av internasjonal politikk og politikere, men også til en viss grad av hjemlige forhold og egne byråkrater. I følge den store, offisielle sovjetencyklopedien hadde imidlertid karikaturtegnere i kapitalistiske land som oppgave å avsløre systemets mangler, mens satiretegnere i sosialistiske stater skulle støtte systemet og avsløre dets fiender. Krokodil spøkte derfor ikke med grunnsystemet i kommunistpartiet, det sovjetiske militærapparatet eller politistaten, men vitset men selvgode og fantasiløse partifunksjonærer, en og annen offiser med sersjantnykker og politimenn som kunne kjøpes for en flaske vodka. I tillegg kunne det være politisk korrekte og oppbyggelige propagandamotiver. De kunne vise edle arbeidere, bønder og soldater i kamp mot tykke kapitalister og industriherrer, tyske og amerikanske krigshissere, klossete konger og maktsyke geistlige, på samme måte som vestlige tegnere ofte demoniserte den russiske bjørnen og den røde kommunistfaren i øst. Men motivene var som regel generelle og gikk sjelden på navngitte toppolitikere.

Sovjetiske tegnere og tekstforfattere ble dessuten nøye overvåket av sensurmyndighetene i Pravda-huset, og Krokodil fortsatte derfor på mange måter den forsiktige, borgerlige humortradisjonen fra 1800-tallet. Tross dette klarte flere av humoristene i bladet å legge inn en ironisk brodd som gjorde vittighetsbladet til en kjærkommen sikkerhetsventil for folkelig misnøye og frustrasjon over statsapparatet.

Krokodil brakte bidrag fra flere fremstående forfattere og tegnere, blant andre den revolusjonære dikteren Vladimir Majakovskij (1893-1930) og illustratøren Julij Ganf (Юлий Ганф, 1898-1973). I bladets lange historie var satiren særlig skarp under andre verdenskrig, med slagferdige tegnere som kunstnertrioen Mikhail Kupriyanov (Михаил Куприянов), Porfiri Krylov (Порфирий Крылов) og Nikolai Sokolov under fellesignaturen Kukryniksy (Кукрыниксы) og Boris Jefimov (Борис Ефимов, født 1900) som lagde treffende kommentarer til verdenspolitikken og ydmykende karikaturer av Hitler, Mussolini, Himmler, Goebbels og Franco.

[rediger] Kommunistiske vittighetsblader

Det fantes opprinnelig en rekke andre satireblader i Sovjetunionen, blant annet Zanoza og Prozhektor, i tillegg til store magasiner som bare kom ut i enkeltrepublikker. Andre populære vittighetsblader i østblokklandene var Szpilki i Warszawa i Polen, Eulenspiegel i Øst-Tyskland fra 1954, Dikobraz i Tsjekkoslovakia, Ludas Matyi i Ungarn og Urzică («Neslen») i Romania.

[rediger] Eksterne lenker

• Tegninger fra sovjetrussiske aviser 1920-1970 (på engelsk)
• Bildeeksempler fra Krokodil på 1950-tallet
• Krokodil online (på russisk)

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.