Konstans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konstans Constans

Navn før tiltredelse:	Flavius Julius Constans
Navn som keiser:	Imperator Caesar Flavius Julius Constans Augusts
Regjerte:	22. mai 337-18. januar 350
Dynasti:	Konstantinske
Født:	320,
Død:	18. januar 350, Gallia
Dødsårsak:	Drept av Magnentius
Forgjenger:	Konstantin den store
Etterfølger:	Konstantius II
Se også liste over romerske keisere

Konstans (320-350) var romersk keiser fra 337 til 350. Han var Konstantin den stores tredje og yngste sønn med sin andre kone Fausta.

Konstans ble uropt til caesar i 333. Det var en viktig del av Konstantins politikk å involvere sønnene sine og andre slektninger i styret av Romerriket.

Da Konstantin I døde 22. mai 337 tok Konstans makta sammen med sine to eldre brødre Konstantin II og Konstantius II. Med hærens fulle støtte ble de utropt til augusti 9. september. Resten av keiserfamilien ble likvidert, med unntak av Gallus og Julian som var for unge til å utgjøre noen trussel. Sommeren 338 møttes de tre brødrene ved Viminacium for å dele farsarven mellom seg. og Konstans fikk Africa, Italia, Illyricum og Moesia, Konstantin II fikk Britannia, Gallia og Hispania og Konstantius II fikk alle de østlige provinsene.

Det tok ikke lang tid før splid og uenighet oppsto mellom de tre brødrene. Konstantin mente nok at han som den eldste skulle anses som den overordnede av de tre, noe de andre to ikke ville godta. Blant annet utstedte han lover for provinser som tilhørte Konstans’ del av riket. I 340 krysset Konstantin Alpene og invaderte Italia. Konstans sendte en hær imot og Konstantins hær ble lokket i et bakhold ved Aquileia. Konstantin ble drept i slaget som fulgte.

Konstans kunne nå uten motstand overta styret i Konstantins gamle provinser, og dermed også forsvaret av Gallia mot germanerne. Det ser ut som han i hvert fall i begynnelsen av sin regjeringstid førte et aggressivt forsvar. Han beseiret frankerne i 342, og i følge Ammianus var han fryktet av alemannerne. Han avla Britannia et kort besøk tidlig i 343. Det er uvisst hva som var formålet bak denne reisen, samtidige kilder er mest interessert i de farlige vinterstormene som herjet under kryssingen av den engelske kanal.

Konstans tok også en aktiv del i kirkepolitikken. I Egypt hadde arianismen skapt mye splid. Den sterkt anti-arianske biskopen i Alexandria, Athanasius hadde på grunn av sine brutale metoder blitt grundig upopulær. I 335 ble han fradømt sitt embete på grunn av voldelig opptreden og måtte søke tilflukt i Roma. Her ble han godt mottatt, til stor forargelse for den østlige delen av kirken. For å bøte på dette og andre lignende stridsspørsmål, kalte Konstans sammen til et konsil i Sardika i 342 eller 343. Selv om oppmøtet var godt, ble møtet fullstendig mislykket og partene skiltes uten å ha kommet til enighet. Konstans forsøkte nå ved diplomatiske metoder å presse sin bror Konstantius til å gjeninnsette Athanasius. Konstantius var opptatt med en krig mot Persia og i 346 var Athanasius tilbake i Alexandria.

Etter hvert bygde det seg opp en stadig økende misnøye mot Konstans’ styre. I 350 erklærte generalen Flavius Magnus Magnentius seg som keiser. Magnentius hadde da allerede sikret seg viktige støttespillere i hæren og den sivile administrasjonen. Alene og forgjeves forsøkte Konstans å flykte sørover mot Middelhavet, men ble innhentet og drept.

Romersk keiser
Konstantinske dynasti
Forgjenger: Konstantin den store	337–350 Medkeiser(e): Konstantin II (337-340) Konstantius II (337-350)	Etterfølger: Konstantius II
Romerriket