Konstantin den store

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konstantin I Constantinvs I

Navn før tiltredelse:	Gaius Flavius Valerius Aurelius Constantinus
Navn som keiser:	Imperator Caesar Flavius Constantine Augustus Invictus Maximus
Regjerte:	25. juli 306 - 22. mai 337
Dynasti:	Konstantinske
Født:	27. februar 272, Naissus, Moesia
Død:	22. mai 337, Nikomedia
Dødsårsak:	Naturlige årsaker
Forgjenger:	Konstantius I
Etterfølger:	Konstantin II, Konstantius II og Konstans
Se også liste over romerske keisere

Konstantin I (født 27. februar 272, død 22. mai 337), også kjent som Konstantin den store, var romersk keiser fra 25. juli 306 frem til sin død. Han er mest kjent som den første kristne keiseren i Romerriket, og som grunnleggeren av byen Konstantinopel.

[rediger] Tidlige år

Konstantin ble født i Naissus i Moesia, i dagens Serbia. Han var sønn av Konstantius I og Sankta Helena.

Ungdomsårene ble tilbragt ved keiser Diokletians hoff i Lilleasia. Da faren ble keiser i vest i 305 ble Konstantin sendt til ham. Konstantius døde i et slag ved Eboracum (York) året etter.

[rediger] Konstantin kommer til makten

Ved farens død i 306 ble Konstantin på stedet utropt til keiser. Det var imidlertid også mange andre kandidater til tronen, Maxentius, Maximian, Maximinus og Licinius. Etter å ha vunnet et stort slag ved Den milviske bro utenfor Roma i 312 gjorde han året etter en avtale med Licinius i Milano der de delte riket mellom seg. Konstantin fikk da kontrollen over den vestlige halvparten av riket.

Etterhvert brøt striden mellom Licinius og Konstantin ut igjen, og i 325 ble Licinius endelig slått. Han ble henrettet offentlig, og Konstantin var nå enekeiser. Licinius var gift med Konstantins søster Konstantia, mens hans andre søster Anastasia var gift med Bassanius, som Konstantin også lot henrette. Konstantin drepte ikke bare begge sine svogre; han gjorde også Licinius' sønn til slave da gutten ble voksen, og lot ham slå i hjel. Konstantin sørget for å få sin svigerfar Maximinian kvalt. Også sin kone Fausta beordret han kvalt, i badet, fordi hun angivelig hadde vært ham utro med hans sønn Crispus, som han hadde med frillen Minervina. Crispus lot han forgifte. Et epigram i samtidens Roma sidestilte Konstantins drap på sine nærmeste med Neros drap på slektninger.

[rediger] Religion

Konstantin var hedensk fra fødselen av. Han mente at guden Apollon beskyttet ham, noe man kan se på myntene utstedt i Konstantins regjeringstid. Moren Helena var imidlertid kristen, sannsynligvis fra fødselen av.

I 313 ble kristendommen legalisert i Romerriket, noe som banet vei for at den senere skulle bli statsreligion. Mange av kirkens senere funksjoner og institusjoner ble utviklet i løpet av Konstantins regjeringstid, bl.a. ble Konsilet i Nikea sammenkalt i 325

Konstantin ble ikke døpt før på sitt dødsleie i 337.

[rediger] Imperiets tyngdepunkt flyttes østover

Etter at Konstantin hadde sikret sin makt, begynte han å bygge en ny hovedstad der den gamle greske byen Bysants lå. Han døpte byen Nova Roma, og utstyrte den med et senat og administrasjon slik som Roma.

Den nye byen fikk både kristene kirker og tradisjonelle romerske templer tilegnet de romerske guder.

Etter Konstantins død fikk byen navnet Konstantinopolis (Konstantinopel), Konstantins by. Byen ble etterhvert stadig viktigere, og ble etterhvert rikets hovedstad.

[rediger] Konstantin som brite

Det at han først tok keisernavnet i Britannia gjorde så britene så på ham som sin egen. Den britiske Geoffrey av Monmouth inkluderer ham i sitt verk Historia Regum Britanniae som en britisk konge. Monmouth hevdet at Helena, Konstantins mor, var datter av den legendariske kongen Cole. Denne genealogien er sannsynligvis diktet opp av Geoffrey selv for å skape en direkte forbindelse mellom de eldre britiske kongene og Konstantins dynasti.

[rediger] Ekstern lenke

Konstantins biografi på roman-emperors.org (engelsk)

Romersk keiser
Konstantinske dynasti
Forgjenger: Konstantius I Galerius Flavius Valerius Severus Maximian Maxentius	307–337 Medkeiser(e): Galerius (307-311) Flavius Valerius Severus (307) Maximian (307-310) Maxentius (307-312) Licinius (308-324) Maximinus (311-313) Martinianus (324)	Etterfølger: Konstantin II Konstantius II Konstans
Romerriket