Klassereise
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klassereise er en betegnelse på en persons bytte av samfunnsklasse og brudd med sosial bakgrunn. Begrepet brukes særlig om forflytningen fra en lavere til en høyere klasse i det moderne samfunnet, for eksempel fra en barndom i arbeiderklassen til et voksenliv som velutdannet med høy lønn og innflytelse.
Klassereise må ikke foveksles med klassetur, det vil si skoleklassers felles studie- eller hyggereiser, ofte med buss, i skoletida.
Innhold |
[rediger] Historikk
På tross av mange samfunns strenge sosiale hierarkier og fastlåste klassestrukturer, er det en stor mengde eksempler på overraskende karrierebrudd opp gjennom historien. Et tidlig, norsk tilfelle av en moderne klassereise er språkgeniet Ivar Aasens utvkling fra fattig bondesønn til statsstipendiat. Klassereiser har også gått motsatt vei, det vil si fra rikdom og høy status til et liv i fattigdom, nød og vanære. Uttrykket «klassereise» er imidlertid nytt og brukes vanligvis ikke om historiske hendelser.
Klassereiser har vært særlig vanlig i sosialdemokratiske samfunn etter andre verdenskrig og er beskrevet i flere bøker, blant annet i den svenske idéhistorikeren Ronny Ambjörnssons Mitt förnamn är Ronny - berättelsen om en klassresa fra 1996 og Karin Sveens Klassereise. Et livshistorisk essay fra 2000. Også den amerikanske forestillingen om alles likeverdige mulighet til personlig suksess i samfunnet og selvrealisering, ofte uttrykt i begreper som «Self made man» og «den amerikanske drømmen», kan sies å ha ført til en rekke klassereiser.
Ordet «klassresa» oppstod i svensk på 1990-tallet som en moderne variant av det eldre fenomenet ståndscirkulation, det vil si bytte av sosial klasse og dermed stand i Ståndsriksdagen fra 1436 til 1866 der det svenske parlamentet bestod av de fire stendene adel, prester, borgere og bønder.
[rediger] Nyrike og oppkomlinger
Klasseendringen hos «nyrike», det vil si oppkomlinger og andre fra fattigere samfunnsklasser, blir vanligvis ikke omtalt som «klassereise». Disse har for øvrig sjelden blitt godtatt som likeverdige av den tradisjonelle overklassen, det vil si av slekter der rikdom, samfunnsposisjon og makt har vært ervervet gjennom flere slektsledd og blitt arvet, ikke opptjent av nye generasjoner. De nyrike har ellers ofte en mer brautende, ytre stil, karikert blant annet i Johan Falkbergets humoristiske roman Bør Børson jr. og av enkelte moderne finanskjendiser, enn den rike overklassen som har holdt en overlegen, men mer diskret avstand til offentligheten, middel- og underklassen.
[rediger] Se også
- Parveny, det vil si oppkomling
- Nyrik
