Johannes Kepler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i Weil der Stadt; død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og optiker. Han var en av de tidlige astronomene som lærte at jorden går rundt solen. Han overtok en mengde data fra observasjonene til Tycho Brahe, og utfra disse lagde han lover for planetenes bevegelser, Keplers tre lover. Dette er han mest kjent for.
Innhold |
[rediger] Liv
Som ung ble Kepler utdannet i matematikk. Senere drog han til Bøhmen, der han ble Tycho Brahes assistent. Da denne døde i 1601 utnevnte keiser Rudolf II ham til å bli keiserlig matematiker. På den måten ble han både en kjent astronom og han fikk tilgang til noen av de mest nøyaktige forskningsresultater som fantes på den tiden.
Keplers mor ble i 1620 anklaget for å være heks. Han forsvarte henne gjennom en lang periode og fikk henne til slutt løslatt etter at hun hadde sittet fanget i flere måneder. Kepler selv led under både dårlig helse og økonomiske problemer. For å tjene penger syslet han med astrologi og stilte horoskoper, men det er sannsynlig at han selv ikke trodde så mye på det. Han var først keiser Rudolf II personlige astrolog, og klarte ut av stjernebildene å finne de berømte lovene for planetenes himmelbevegelser. Dette var en av de mest bemerkelsesverdige oppdagelser i vår kulturhistorie. Kepler flyttet senere tilbake til Tyskland. Han bodde flere steder frem til han døde i Regensburg.
[rediger] Religion
Kepler var protestant (til forskjell fra både Nicolaus Copernicus og Galileo Galilei som forble katolikker). Han gikk imot den tanken som flere andre protestanter han kjente fremholdt, nemlig at Gud er allestedsnærværende. Han mente i stedet at Gud befinner seg i en åndelig himmel utenom det materielle univers.
[rediger] Keplers 3 lover
- Planetene går i ellipsebaner med sola i det ene brennpunktet.
- Baneradiusene sveiper over like store flater på like lange tider.
- Forholdet mellom kvadratet av omløpstiden og middelradiusen i tredje potens er det samme for alle planeter.
[rediger] Verker
 |
Commons: Johannes Kepler – bilder, video eller lyd |
- Mysterium Cosmographicum (Det kosmiske mysterium), 1596
- De Stella nova in pede Serpentarii (Om den nye stjernen i Slangens fot), 1604
- Astronomiae Pars Optica (Den optiske siden ved astronomien), 1604
- Astronomia nova (Ny astronomi), 1609
- Dioptrice, 1611
- Harmonices Mundi (Verdens harmonier), 1619
- Epitome astronomiae Copernicanae, utgitt i tre deler 1618-1621
- Tabulae Rudolfinae, 1627
- Somnium, 1634
- Nova stereometria doliorum vinariorum
[rediger] Litteratur
- Mechthild Lemcke: Johannes Kepler. Rowohlt Taschenbuch Verlag, 1995 ISBN 3-499-50529-0
- Anna Maria Lombardi: Johannes Kepler. Einsichten in die himmlische Harmonie. Verlag Spektrum der Wissenschaft, Weinheim Dezember 2000
[rediger] Eksterne lenker
- http://www.astro.uni-bonn.de/~pbrosche/persons/pers_kepler-d.html
- http://www.kepler-museum.de/d/index.php
- http://www.einstein-website.de/kepler.htm
- http://www.mathematik.de/mde/presse/pressestimmen/artikel/neuezuercherzeitungkeplervermutung.html Artikel zur Kepler-Vermutung
Se også: astronomi, banebestemmelse, keplerske lover, linsefjernrør
