Galileo Galilei
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 Portrett av Galileo Galilei fra 1636, malt av Giusto Sustermans |
|
| Født | 15. februar 1564[1] Pisa, Toscana - Italia[1] |
|---|---|
| Død | 8. januar 1642 (77 år)[1] Arcetri, Toscana - Italia[1] |
| Fagfelt | Astronomi, Fysikk og Matematikk |
| Institusjon | Universitetet i Padova |
| Alma mater | Universitetet i Pisa |
| Kjent for | Kinematikk Teleskop Solsystemet |
| Religion | Romersk katolsk |
Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa, død 8. januar 1642 i Firenze) var en italiensk filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjon. Blant hans viktige bidrag til naturvitenskapen er de første systematiske studiene av aksellererende legemer, forbedringer av det astronomiske teleskopet, en rekke banebrytende astronomiske observasjoner og støtte til det kopernikanske verdensbildet. Galilei baserte sin forskning på eksperimenter og observasjon, og dette klare bruddet med en abstrakt tradisjon som hadde vart siden filosofen Aristoteles' tid, bidro til å gjøre ham til sin tids mest kjente og omstridte forsker.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Galileos far, Vincenzo, var musiker og ville at sønnen også skulle bli det. Da Galileo vokste opp ble familiens økonomi dårligere og foreldrene bestemte seg for at Galileo skulle satse på en karriere innen medisin.
Galileo hadde ikke noen interesse for medisin, men var veldig interessert i mekanikk og matematikk. Han ble sannsynligvis interessert i dette ved at han begynte å studere farens musikkinstrumenter. Interessen hadde også vært i familien tidligere. Han begynte spesielt å interessere seg for eksperimenter.
Galileo Galilei la grunnlaget for den eksperimentelle vitenskapen. Han var overbevist om at naturens lover ikke var så kompliserte som kirken og andre samtidge vitenskapsmenn påsto. Han mente at det var mulig å bevise hypoteser om naturen gjennom eksperimenter og tester i virkeligheten. Dessuten hevdet han at om man kunne bevise at en teori stemte i virkeligheten så var alle andre teorier feil. Dette var spesielt kirken misfornøyd med. En del av Galileis senere oppdagelser var i strid med kirkens standpunkter i hans samtid.
[rediger] Fysikk
Under sin studietid satt han en gang i katedralen i Pisa under en lang messe. Han observerte et røkelseskar som svingte frem og tilbake, og at tiden mellom svingningene var den samme ved store og små svingninger. Han gikk så hjem og eksperimenterte med ulike pendler, og formulerte en teori om bevegelser for pendler. Etter studiene arbeidet han som lærer og professor i matematikk ved Universitetet i Pisa og Padova. Fra år 1610 arbeidet han hos storhertugen i Toscana.
I 1609 hadde en optiker i Nederland konstruert en ny kikkert. Galilei ble interessert i tanken om at man kunne forstørre noe som befant seg på lang avstand. Han fant ut at han kunne bygge en kikkert. Hans konstruksjon fungerte, og det ble en kikkert som forstørret 3x. Etter en tids arbeid kunne den forstørre 33x og Galilei rettet den mot himmelen, der oppdaget han noe som påvirket ham mye.
[rediger] Astronomi
Med kikkerten kunne Galilei observere et stort antall stjerner. Han observerte også Venus i ulike faser, solflekker, fjell og kratere på månen, ringene rundt Saturn og fire av Jupiters måner. Observasjonene gjorde ham overbevist om at det heliosentriske verdensbildet var det rette.
Galilei har dessuten oppdaget 4 av Jupiters største måner, som vi i dag kjenner som de galileiske månene: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Navnene, som stammer fra gresk mytologi, ble foreslått kort etter oppdagelsen i 1610 av Simon Marius. Allikevel ble navnene først tatt i bruk på midten av det 20. århundre.
[rediger] Bøker
Boken med tittelen Dialog om de to verdenssystemene som han gav ut i 1632, skapte så stor oppstandelse at Galilei ble stilt for en kirkelig domstol i 1633. Det som særlig provoserte den kirkelige myndighet, var ikke bare at han med denne boken hadde brutt et høytidelig løfte om ikke å presentere sin heliosentriske hypotese på nytt, men at han gjorde det på en måte som var særlig latterliggjørende for hans motpart. Dialogpartneren som i boken forsvarte det gamle syn kalte han Simplicssimus (omtrent: Den enkleste av de enkle, den dummeste av de dumme), og den som forsvarte det heliosentriske system latterliggjør Simplicissimus' argumenter gjennom hele verket. Tilslutt lot Galileo Simplicissimus «vinne» debatten - med argumenter som han underveis hadde diskreditert.
Som en følge av rettssaken ble Galilei tvunget til å avsverge sin støtte til «feilaktige lære». Pave Urban VIII beskyttet han og gav han en mild straff på grunn av hans alder og sykdom. Han fikk husarrest resten av sitt liv. Men Galilei fortsatte sitt arbeid og gav i 1638 ut boken Samtale og matematiske demonstrasjoner om to nye vitenskaper, der han skrev sine fysiske teorier. Disse ga grunnlaget for Isaac Newtons senere arbeid. Galileis Dialog sto på den katolske kirkes liste over forbudte bøker, Index Librorum Prohibitorum, i flere tiår. I 1992 beklaget Pave Johannes Paul II kirkens behandling av Galileo Galilei og i mars 2008 fikk han full oppreisning av kirken.
[rediger] Referanser
- ^ a b c d Galileo Galilei. University of St Andrews, Skottland. Besøkt 24. juli 2007.
