Genetikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Genetikk (av gresk genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener, en gren av biologien. Genetiske metoder er også mye brukt innen medisinsk forskning.
Innhold |
[rediger] Historikk
I 1866 og 1870 publiserte Gregor Mendel sine teorier om kombinasjon av arveanlegg i avkom, men de fikk ikke oppmerksomhet før i begynnelsen av 1900-tallet. I 1906 introduserte William Bateson begrepet genetikk, og genetikk ble grunnlagt som vitenskap.
Når Jean-Baptiste de Lamarck og Charles Darwin hadde lagt fram sine teorier om evolusjon, visste altså ingen av dem hvordan egenskaper nedarves. Begge trodde f.eks. at ervervede egenskaper kunne bli nedarvet (se lamarckisme), hvilket ble tilbakevist av August Weismann i 1883.
Genetikken gjorde store framskritt på andre halvdelen av 1900-tallet med oppdagelsen og forståelsen av de genetiske prosessene på molekylnivå. Revolusjonerende var f.eks. forståelsen av DNA-molekylenes oppbyggning og hvordan DNA-molekyler styrer oppbyggningen av og funksjonen i organismenes celler.
[rediger] Undergrener i genetikken
- cytogenetikk
- evolusjonær genetikk
- humangenetikk
- klassisk genetikk
- molekylærgenetikk
- populasjonsgenetikk
[rediger] Temaer i genetikken
- Mutasjoner
- Den genetiske koden
- DNA
- DNA-sekvensering
- Genetisk kobling
- Kreftgenetikk (tumorsuppressorgener og proto-onkogeneer)
- Mikromatriser
- Replikasjon
- RNA
- Transkripsjon
- Translasjon
[rediger] Se også
 |
Wikibøker: Genetikk – bøker |
 |
Commons: Genetics – bilder, video eller lyd |
