Gavrilo Princip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gavrilo Princip, serbisk kyrillisk: Гаврило Принцип (født 25. juli 1894 i Obljaj ved Bosansko Grahovo i dagens Bosnia og Hercegovina, død 28. april 1918 i Theresienstadt i Böhmen i daværende Østerrike-Ungarn) var en bosnisk/serbisk student som drepte den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans hustru Sophie i Sarajevo den 28. juni 1914. Dette ble noen måneder etterpå anført som den utløsende faktor til første verdenskrig. Princip var medlem av organisasjonen Unge Bosnia, støttet av Svart hånd, som ville ha en union mellom Bosnia og Serbia.

I virkeligheten utløste drapet ingen bestyrtelse, heller ikke i Wien. Begravelsen fant sted uten særlig oppmerksomhet. Det er først i senere historiografi at man har manet frem en bestyrtelse og krigsfrykt over hele Europa etter snikmordet, jamfør uttrykket «skuddet i Sarajevo». Franz Ferdinand var ikke særlig populær, og de ledende politiske krefter i Østerrike så på hans synspunkter som problematiske. Det var også i noen sentrale politiske kretser i Østerrike en stille tilfredshet over at han ikke lenger var der.

Det var først da andre forhold førte til en økende krigsvilje at drapet ble benyttet som casus belli, over tre måneder etter.

Gavrilio Princip hadde med seg en flaske med cyanid i lommen og en pistol da han skulle drepe tronarvingen. Pistolen skulle han skyte tronearvingen med, mens giften var for å begå selvmord hvis han ble tatt av politiet. Han drakk giften, men den var for gammel, så det endte med litt oppkast.

Etter attentatet ble Princip pågrepet umiddelbart og han ble samme år dømt til tyve års fengsel. I 1918 døde han av tuberkulose i fengslet i Theresienstadt i Böhmen, dagens Terezín i Tsjekkia.