Freden i Brömsebro
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Freden i Brömsebro den 13. august 1645 satte punktum for krigen mellom Sverige og Danmark-Norge som hadde pågått siden 1643.
Fredsforhandlingene ble innledet på initiativ fra Frankrike, som i januar 1644 sendte diplomaten Gaspart Coignet de la Thuillerie. Den 25. desember lyktes han i å få partene til å signere en traktat om at de innledende fredsforhandlinger skulle finne sted i Brömsebro i februar 1645.
Det første møtet ble holdt den 8. februar 1645 ved grensesteinen på den lille holmen i Landabäcken i Brömsebro. Deretter foregikk forhandlingene gjennom at de la Thuillerie reiste mellom svenskenes leir i Söderåkra og danskenes leir i Kristianopel. Axel Oxenstierna ledet forhandlingene fra svensk side og Corfitz Ulfeldt representerte den dansk-norske siden. Den 13. august møttes meglerne pånytt ved grensesteinen for å overlevere den av kongene signerte traktaten.
De militære fremgangene i krigen for Sverige førte til harde svenske krav. Freden innebar at Danmark-Norge avstod Jämtland, Härjedalen, Idre og Särna samt to øyer i Østersjøen Gotland og Øsel til Sverige. I tillegg fikk Sverige også Halland i 30 år samt en viss tollfrihet i Øresund.