Corfitz Ulfeldt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Corfitz Ulfeldt (født 10. juli 1606 på Hagenskov slot ved Assens, død mellom 14. og 20. februar 1664) var en dansk politiker og senere landsforræder.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn og familie
Ulfeldt var sønn av rikskansler Jakob Ulfeldt og Birgitte Brockenhuus. Han giftet seg 9. oktober 1636 med Christian 4.s og Kirsten Munks datter Leonora Christina.
Oldefedre på morens side var riksmarsk Frands Brockenhuus og admiral Peder Skram. Også Oluf Akselsen Thott - en av Akselsønnerne - er blant hans forfedre, likesom Tyge Krabbe som var hans tippoldefar.
[rediger] Utdannelse
Ulfeldt var elev ved Herlufsholm skole i perioden 1613-1617. I 1618 ble han sendt på studiereise til flere europeiske land sammen med fem av sine brødre. Han var immatrikulert ved universitetet i Padova i 1628-1629, hvor han studerte hos venetianeren Cesare Cremonini.
[rediger] Arbeid hos kongen
I desember 1629 ble Corfitz Ulfeldt hoffjunker og i 1630 kammerjunker hos Christian 4. Som kammerjunker var det hans ansvar å tilrettelegge kongens hverdag.
23 år gammel ble han forlovet med den 9-årige kongedatter Leonora Christina, og i 1636 gjorde Christian 4. ham til medlem av riksrådet og i 1637 også stattholder på Københavns slott, hvor han fikk tilsyn med Københavns forvaltning og ansvaret for orlogsverftet på Bremerholm, for Tøjhuset og for Provianthuset. Han deltok i fredsforhandlingene mellom Danmark-Norge og Sverige som i 1645 førte frem til Freden i Brömsebro.
[rediger] Utenlandsopphold
Han var på diplomatisk reise til England 1640 og 1642, og til keiseren i Regensburg 1641. Han ble utnevnt til rikshofmester 1. april 1643. Sammen med Leonora Christina ble han sendt på diplomatisk reise til Haag og Paris i 1646.
[rediger] Konge i Danmark
Etter Christian 4.s død styrte Ulfeldt Danmark i flere måneder, inntil svogeren Frederik 3. ble innsatt som konge. Forholdet mellom de to herskelystne herrene var ikke godt. Rikshofmester Ulfeldt gjorde i forbindelse med kongevalget 1648 alt for å innskrenke kong Frederiks makt. Han på sin side innledet en undersøkelse mot Ulfeldt, hvor hans finansadministrasjon ble gransket. Kongen underskrev 1651 et dokument hvor en hel rekke anklager ble rettet mot rikshofmesteren, blant annet ble han mistenkt for å ha begått underslag på flere hundre tusen daler fra Øresundstollen, som han personlig administrerte.
[rediger] I svensk tjeneste
Ulfeldt fant det da best å flykte til utlandet, og gikk deretter i svensk tjeneste. I Sverige arbeidet han år etter år med å hisse opp den svenske regjeringen mot Danmark. Da Karl X Gustav 1657 bestemte seg for å invadere Danmark, sluttet Corfitz Ulfeldt seg personlig til den svenske hær og dro som fiende frem gjennom sitt eget fedreland. Dermed ble han også medansvarlig for mordene på tusenvis av sine landsmenn. Ulfeldt lånte også velvillig og av egen lomme på denne tid den svimlende sum av 150 000 riksdaler som understøttelse til den svenske kongen; penger han med stor sannsynlighet hadde stjålet fra den danske stat.
Med en dansk landsforræder ved sin side og med den danske stats penger i lommen lyktes det således Karl X Gustav at erobre nesten hele Danmark, og en viss sadisme kan spores hos svenskekongen da han ved fredsforhandlingene sendte landsforræderen Ulfeldt som svensk forhandler til Danmark.
I 1658 ble Ulfeldt utnevnt til en av guvernørene over det erobrede Skåne. Han kom imidlertid snart på kant med Karl X Gustav og ble blant annet anklaget for å ha røpet stormen på København under den andre danske krig.
[rediger] Fengslet i Danmark
Ulfeldt ble idømt husarrest mens han ventet på rettssaken, men hadde flaks og flyktet sammen med sin hustru Leonora Christina til Danmark, hvor de ble atter fengslet og satt inn på Hammershus festning på Bornholm. Her ble ekteparet underlig nok løslatt etter et bønneskrift. Betingelsen var at de frasa seg alt de eide.
På en utenlandsreise i 1662 fortalte Ulfeldt kurfyrsten Wilhelm af Brandenburg at han planla å styrte den danske kongen, og han tilbød kurfyrsten Danmarks krone. Da Wilhelm avslørte ham, ble Ulfeldt dømt til døden i Danmark.
Man fikk aldri tak i ham, men hustruen, kongsdatteren Leonora Christina, ble arrestert under et besøk i England og satt i fengsel i Blåtårn på Københavns Slot. Hun ble først løslatt etter 22 år og døde i 1698. Ulfeldt døde i 1664 i Tyskland som en lutfattig og forfulgt mann.
