Erich Mielke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erich Fritz Emil Mielke (født 28. desember 1907 i Berlin, død 21. mai 2000 i Berlin) var en drapsdømt tysk kommunist og sjef for overvåkningstjenesten Stasi i DDR fra 1957 til 1989. Han hadde tittelen «minister for statssikkerhet».
[rediger] Liv
Mielke ble medlem av det tyske kommunistpartiet på 1920-tallet, og deltok i gatekamper. 9. august 1931 skjøt og drepte han sammen med Erich Ziemer etter oppfordring fra Walter Ulbricht de to politimennene Paul Anlauf og Franz Lenck. Som følge av drapet var han på rømmen fra politiet, og flyktet til Sovjetunionen. I 1934 ble han dømt for drapet in absentia. Tre andre kommunister ble arrestert og dødsdømt for drapene.
Fra 1932 gikk Mielke på Kominterns militærpolitiske skole og senere på Leninskolen. På grunn av sitt rykte som pålitelig stalinist som blindt adlød ordrer overlevet han Stalins utrenskninger, som ellers gikk hardt ut over tyske kommunister i Sovjetunionen.
Mellom 1936 og 1939 ble han sendt for å delta i Den spanske borgerkrig som politisk kommisær. Han ble tatt til fange i Vichy-Frankrike under annen verdenskrig. Mielkes aktiviteter under annen verdenskrig er likevel omdiskutert, og han ble ofte hørt synge sovjetiske partisansanger sammen med Stasikolleger.
I 1945 ble han sendt tilbake til Tyskland som sovjetisk politiinspektør med oppgave å bygge opp en sikkerhetsstyrke som skulle sikre kommunistpartiets kontroll i den sovjetiske okkupasjonssonen. Han var medlem av SEDs sentralkomité fra 1950 til 1989.
I Mielkes tid som Stasisjef hadde han 85 000 heltidsansatte og 170 000 uoffisielle medarbeidere som overvåket befolkningen i DDR. Så mange arbeidet for Stasi, at i enhver offentlig bygning var det minst én person som holdt Stasi informert om alt som foregikk. På Mielkes ordrer utførte Stasi bortføringer, trakassering, fengslinger og tortur av tusenvis av borgere. Mielke var en av de mektigste og mest forhatte menn i DDR.
Etter murens fall ble Mielke arrestert og i oktober 1993 dømt til seks års fengsel for drapet på politimennene Paul Anlauf og Franz Lenck. Rettssaken fant sted samme sted som rettssaken i 1934. På grunn av dårlig helse (han var da 86 år gammel) slapp han å sone, og av samme grunn ble videre straffeforfølgelse for forbrytelser begått som Stasisjef innstilt. Han døde i 2000 på et pleiehjem i Berlin, og ble begravet i en umerket grav.
