Den spanske borgerkrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Etter falangistenes seier i den spanske borgerkrigen i 1939 styrte den spanske generalen Francisco Franco Spania som et fascistisk inspirert, markedsorientert diktatur fram til sin død i 1975.

Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i Spania mellom spanske nasjonalister og republikanere. De førstnevnte hadde en hovedsakelig rural, konservativ, katolsk base og ble støttet av adelen, hæren og kirken, og ønsket å gjeninnføre monarkiet. Venstresida som først og fremst omfattet sosialister, anarkister og liberalere hadde støtte i mer sekulære og urbane områder, og dessuten blant de fattige landarbeiderne. Nasjonalistene under ledelse av de tre generalene Francisco Franco, Emilio Mola og José Sanjurjo satte inn hæren mot den venstreorienterte regjeringen, men møtte sterk motstand fra arbeidere og bønder som grep til våpen og avvæpnet garnisoner over store deler av landet. Mange soldater sluttet seg også til folkefronten. Først etter tre års blodige kamper gikk falangistene seirende ut av borgerkrigen, og Francisco Franco ble Spanias diktator.

Både Tyskland og Italia bidro med militær støtte til opprørerne (se bl.a. Legion Condor), mens bare Sovjetunionen og Mexico var villige til å selge våpen til den sittende regjeringen. Sovjetunionen stilte strenge betingelser for sin støtte. Regjeringshæren ble omorganisert etter mønster av Den røde armé med politiske (dvs. kommunistiske) kommissærer i hvert kompani. Det lille Moskvatro kommunistpartiet fikk plass i regjeringa, mens de innflytelsesrike anarkistene og syndikalistene og det uavhengige kommunistpartiet POUM ble bekjempet med våpenmakt. Jordbrukskollektiver ble oppløst og arbeiderstyrte bedrifter levert tilbake til sine eiere i et forsøk på å vinne støtte i middelklassen. Kommunistene opprettet også konsentrasjonsleire der de plasserte sine motstandere. Resultatet var imidlertid at støtten til regjeringa ble redusert.

Den spanske borgerkrigen fikk stor symbolsk betydning. Et nasjonalspansk angrep med tyske fly mot den baskiske byen Guernica den 26. april 1937 inspirerte et berømt bilde av Pablo Picasso, og er blitt stående som eksempel på krigens grusomheter.

Frivillige ofte fra venstresiden fra mange land reiste til Spania for å kjempe på regjeringsstyrkenes side mot falangistene. Også enkelte nordmenn gjorde dette. Disse ble kalt De internasjonale brigadene . Fordi de fleste land hadde nedlagt forbud for sine borgere mot å støtte noen part i krigen, ble noen av de som kjempet for regjeringen straffeforfulgt etter de vendte hjem. Dette skjedde også med en del norske borgere.

Sosialistenes og anarkistens mange og voldelige angrep på prester og kirkelig eiendom fikk høyresiden og særlig kirken til å kalle krigen et moderne korstog.

Krigen fikk varige virkninger for Spania, som forble under nasjonalistisk styre til Francos død i 1975, hvoretter kongedømmet ble gjenopprettet. Krigen var svært brutal, og la landet delvis i ruiner. Tusenvis av republikanere ble etter krigen henrettet eller dømt til lange fengselsstraffer. Svært mange flyktet til Frankrike og til sør-Amerika.

Commons: Category:Spanish Civil War – bilder, video eller lyd

Denne militærhistorierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Du kan lese mer om dette emnet i en lengre artikkel om emnet på Nynorsk Wikipedia kalt «Den spanske borgarkrigen». Du kan eventuelt også utvide denne artikkelen ved å oversette derifra.