Dvergpapegøyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Det er en del usammenhengende tekst. Dessuten er navnene som brukes på artene svært inkonsekvente. Det nevnes flere arter i løpeteksten som ikke står i listen over arter. Alle fuglearter har offisielle norske navn – det er disse som må brukes, ikke eventuelle direkte oversettelser fra engelsk. Flere merknader er kommentert inn i teksten.

Dvergpapegøyer
Rosenhodet dvergpapegøye
Vitenskapelig(e) navn:	Agapornis
Norsk(e) navn:	dvergpapegøyer
Hører til:	afrikanske papegøyer, papegøyer, papegøyefugler
Antall arter:	9
Habitat:	skog, savanne, halvørken og fjellområder
Utbredelse:	Afrika
Arter:	se tekst

Dvergpapegøyer (Agapornis) er en slekt med små papegøyer. Slekten inneholder 9 arter. Agapornis betyr «kjærlighetsfugl» på gresk (agápe betyr «kjærlighet» og órnis «fugl»). Navnet stammer fra at disse små papegøyene danner livslange monogame forhold, der vanlig atferd er å pusse fjærene og mate partneren. De sover til og med på en «romantisk måte» – nebb mot nebb – istedet for hodet under vingen, som hos andre papegøyer.

[rediger] Beskrivelse

Dvergpapegøyer er ca. 13–17 cm, og veier rundt 40–60 gram. De har en karakteristisk liten, men kraftig kroppsbyggning og en kort stjert. De fleste dvergpapegøyene er hovedsakelig grønne med rødt eller andre farger, men fugler i fangenskap har gjennom mutasjoner fått mange forskjellige farger og mønster, som f.eks. spraglete eller blå istedet for grønn kropp. Dvergpapegøyene kan deles inn i to grupper: de uten øyering og de med. Svarthodet, Rødhodet og Svartkinnet dvergpapegøye er blant de artene som har en hvit ring rundt øyet. Ringen er et fjærløst parti av skinnet deres. Dvergpapegøyer lever omtrent 10–20 år.

[rediger] Slektskap og systematikk

Ett foreløpig diagram over slektskapet innen afrikanske papegøyer

Dvergpapegøyer er sanne papegøyer eller ekte papegøyer som gråpapegøyen og araer. Selv om de er på størrelse med de fleste parakitter, er de faktisk «store papegøyer» siden de ikke er nærmest beslektet med de spinklere bygde parakittene. På engelsk kalles hele denne grupperingen for «dwarf parrots» eller dvergpapegøyer, et navn som vi kun bruker om Agapornis. Disse småpapegøyene er for øyeblikket regnet for å ikke være beslektet, siden de fleste regner spurvepapegøyene til amerikanske papegøyer, pygmepapegøyene til austroasiatiske papegøyer og dvergpapegøyene til afrikanske papegøyer. Den beste måten å skille de fra parakitter er å se på kroppsformen: «Store papegøyer» som småpapegøyer er bredere og kraftigere enn de mer spinkle parakittene. Størrelsen gjør at dvergpapegøyene er blant de minste papegøyene i verden, de har et av de største nebbene i forhold til kroppstørrelse, siden nebbet er like stort som halve skallen. Genetiske tester foretatt på de vanligste artene av papegøyer i Afrika, fra liten til stor størrelse, viser at de som holder til på kontinentet er nært beslektet og kan klassifiseres som afrikanske papegøyer, merkelig nok viser det seg at de minste og største medlemmene i gruppen (dvergpapegøyer og jakoene) er nærere i slekt med hverandre enn de andre som gennerelt er middelsstore.

Slektskapet innen Agapornis basert på genetiske tester og atferds tester. Svartnakket Dvergpapegøye(Rød strek) er for øyeblikket uplasert innen gruppen, men hører til den.

Slektskapet innen Agapornis basert på genetiske tester og atferds tester.^[1] Svartnakket Dvergpapegøye(Rød strek) er for øyeblikket uplasert innen gruppen, men hører til den.

Det er så langt registrert ni forskjellige arter:

Rosenhodet dvergpapegøye, Agapornis roseicollis
Svarthodet dvergpapegøye, Agapornis personata
Rødhodet dvergpapegøye, Agapornis fischeri
Nyasadvergpapegøye, Agapornis lilianae
Svartkinnet dvergpapegøye, Agapornis nigrigenis
Gråhodet dvergpapegøye, Agapornis canus
Svartvinget dvergpapegøye, Agapornis taranta
Rødmasket dvergpapegøye, Agapornis pullarius
Svartkraget dvergpapegøye, Agapornis swinderniana

[rediger] Dvergpapegøyer som kjæledyr

Tam rosenhodet dvergpapegøye leker

Om man kjøper en dvergpapegøye, bør man forsikre seg om at den er avlet opp av oppdrettere og ikke fanget vilt i naturen. Det er viktig for å sikre at det fins levedyktige populasjoner i vill tilstand. Dessuten blir viltfangede individer oftere syke og deprimerte i fangenskap og dør av dette.

Dvergpapegøyer som er håndoppmatet og vant med mennesker fra starten av, blir veldig gode kjæledyr. De er veldig sosiale, og når de er trygge på menneskene rundt seg kan de bestemme seg for å sitte på skuldrene eller fingrene til disse. Det fins også dvergpapegøyer som er så knyttet til sine eiere at de forsøker å mate de, kose med hendene eller pusse håret deres. Dvergpapegøyer lærer sjelden å snakke, men kan, hvis de er trent fra ung alder lære å etterligne enkelte ord eller lyder, som plystring eller telefonringing.

Rødhodet dvergpapegøye ute og flyr

[rediger] Husing av dvergpapegøyer

Dvergpapegøyer er ekstremt aktive og lekende fugler, og krever ganske store bur eller voljærer, siden de vil vantrives i små bur. De bør holdes i par, siden de vil kjede seg når de er alene. Når fuglene vantrives eller kjeder seg kan dette ende med at de plukker fjærene sine eller begynner å angripe partneren. En deprimert dvergpapegøye blir også lettere syk. Dvergpapegøyer kan holdes enkeltvis, men bare hvis man har mye tid og tålmodighet til å være sammen med den.

Dvergpapegøyene bør ha ekte grener i buret, da fabrikklagede er glatte og gir dårlig grep og kan i verste fall forårsake skader på dvergpapegøyenes føtter. Grener er best fra frukttrær, som epletrær og rogn, men også selje og bjørk er gode. Grener er også bra siden fuglene kan kvesse nebb og klør på dem og samtidig kose seg med å rive løs bark og skudd. Grener fra bartrær bør unngåes da disse inneholder garvestoffer, og alle grener og knopper av slekten Prunus som hegg, moreller, kirsebær, plomme og fersken som utløser cyanid når de blir skadet. Både garvestoffer og cyanid er selv i små doser ikke bra for dvergpapegøyer.

[rediger] Diett

Dvergpapegøyenes diett i fangenskap består som oftest av frøblandinger, som som regel inneholder: solsikke, hirse, havre, kanarifrø og hvete, eventuelt også pellets eller tørket frukt. De kan også få frukt og grønt som epler, pærer, plommer, fersken, aprikoser, fikener, sitrusfrukter uten skall og kirsebær uten stein, spinat, selleri, persille, gulrot, kløver, gress, løvetann, salat, umodne frø fra lønner og både stilk og blad fra groblad. Fuglene må under ingen omstendigheter få frukten kiwi siden denne er veldig giftig for papegøyer. De bør heller ikke få potet, hodekål, blomkål, avokado eller kålrabi siden disse grønnsakene kan være farlige for fuglene. Melkeprodukter som ost, iskrem og sjokolade kan også være til besvær for fordøyelsen deres, som en kilde til animalske proteiner anbefales heller kokt egg.

Rosenhodet dvergpapegøye og rødhodet dvergpapegøye prøver å lage hybrider

[rediger] Potensielle problemer

Dvergpapegøyer er veldig høylytte papegøyer, som skriker og synger hele dagen lang, særlig på morgenen og på kvelden, og kan for noen være svært plagsomme. Når fuglene er ute og flyr kan det lønne seg å holde et godt øye med dem, siden dvergpapegøyer er veldig nysgjerrige og elsker å bite på ting. Luftventiler og strømledninger kan være svært farlige, samt åpne akvarier som fuglene kan drukne i.

Siden alle dvergpapegøyer er de nært beslektet, kan de få levedyktige avkom, som dermed blir hybrider. Disse hybridene er som et muldyr (avkommet av esel og hest) og er som oftest sterile og svakere enn de rene dvergpapegøyene. Derfor er det anbefalt å bare holde fugler av samme art eller av samme kjønn sammen, av hensyn til de potensielt svake hybridene.

Men man bør aldri skille to dvergpapegøyer som allerede har dannet et par, siden dvergpapegøyer bare skifter partner når den første dør. Dette kan føre til depresjoner, fjærplukking eller agresjon mot eieren. Man bør bare skille de dersom den ene fuglen skader eller plukker den andre. Om to fugler av forskjellig art parrer seg, men ikke klarer å få levedyktige unger, kan hunnen begynne å ville parre seg unormalt ofte, sånn at de legger egg opptil 6–7 ganger i året mot normalt 1–2 ganger, dette er livsfarlig for hunnen siden hun da ikke klarer å holde på kalsium eller andre næringsstoffer, noe som med tiden vil føre til en tidlig, smertefull og brå død. Om dette forekommer, er det sterkt anbefalt å skille de to papegøyene, og om nødvendig finne en ny partner til de av samme art eller omplassere dem.

[rediger] Galleri

Viltfarget rosenhodet dvergpapegøye i Malmö.	Dvergpapegøyeunger i reiret.	Svartkraget dvergpapegøye.	Rødmasket dvergpapegøye.
Svartkinnet dvergpapegøye.	Gråhodet dvergpapegøye (av Alexander Francis Lydon).	Rødhodet dvergpapegøye.	Svarthodet dvergpapegøye.