Det nasjonale gjennombrudd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det nasjonale gjennombrudd er en måte å beskrive det tematiske innholdet i Norges kunst og åndsliv på 1840-tallet. Begrepet er skapt av Moltke Moe gjennom verket Det nationale Gjennembruds Mænd.
Innhold |
[rediger] 1800-tallet
Innenfor litteraturen og billedkunsten betegner begrepet den bevegelsen av nasjonal begeistring og søken etter det særnorske som oppsto i kjølvannet Andreas Fayes Norske Sagn (1833) og av den første serien med Asbjørnsen og Moes Norske-Folkeeventyr, som utkom heftevis i 1842-1844. I norsk kulturhistorie er perioden knyttet til de nasjonalromantiske strømninger. Innsamling av sagn, eventyr, folkeviser og (ballader, ordtak, gåter, historieskriving og gransking av sagalitteraturen var del av et større politisk prosjekt. Begeistringen for alt som var opprinnelig og norsk førte også til at skjønnlitterære forfattere og kunstmalere fattet interesse for nasjonale emner og bearbeide disse i kunsten.
Den samfunnsmessige og litterære utviklingen på 1830-tallet hadde gitt bøndene ny selvfølelse, og som følge av det nasjonale gjennombrudd med bondereisningen fikk også norske dialekter en økt status og betydning. Interesse for det norske var tilstedeværene i Henrik Wergelands diktning fra 1842 og fra Johan Sebastian Welhavens diktning allerede fra 1832, men som voldsom stemningsbølge for den nye nasjonen Norge brøt den ikke gjennom før rundt år 1850. Bølgen holdt seg et tiår før den flatet ut mot slutten av tiåret og gikk over fra en idylliserende og idealistisk stemning til mer politisk nasjonalisme som toppet seg i oppløsningen av unionen med Sverige og etableringen av kongehuset i 1905.
Samtidens skribenter og forfattere refererte aldri til sin egen tid med denne betegnelsen. Uttrykket skriver seg fra en artikkelsamling Anders Krogvig skrev i 1920-årene: fra det nasjonale gjennombrudds tid, og dessuten fra en artikkel av Moltke Moe: det nasjonale gjennombrudds menn. Det nasjonale gjennombrudds menn er Ivar Aasen, Jørgen Moe og P. A. Munch, alle aktive omkring eller etter 1850. Det nasjonale gjennombrudd knyttes til den økende bevisstheten for nasjonal kultur, se videre under nasjonalromantikken.
Det var viktig å hevde norsk skriftspråk, skildre norsk kultur i skrift og bilde, i litteraturen og billedkunsten, etablere en norsk historie, gjenfinne norske folkeeventyr og verne om det genuint norske overfor det utenlandske, kanskje først fremst representert med Danmark.
Tida ble avløst av Det moderne gjennombrudd.
[rediger] 1900-tallet
Innen for film betegner det nasjonale gjennombrudd et langt senere tidspunkt, fra tiden rundt 1920-tallet, og ble startet med filmen Fante-Anne fra 1920 som introduserer bygdeskildringen og med den det nasjonale som en målsetning for filmproduksjonen. I løpet av tiåret fremstilles bygda preget av idyll og romantisk nasjonalisme.
I et bredere, politisk perspektiv kan det nasjonale gjennombrudd i norsk film bli betraktet som del av den nasjonale giv i europeisk film etter Den første verdenskrig. Bygdefilmen kan forstås som den norske varianten av den ulike kampen mot amerikansk films voksende dominans i Norge og Europa.
[rediger] Litteratur
- Myrstad, Anne Marit: «Fante-Anne. ‘Det nasjonale gjennombrudd’ i norsk film», i Iversen, Gunnar/Solum, Ove (red.) Nærbilder. Artikler om norsk filmhistorie, Universitetsforlaget, Oslo 1997
[rediger] Eksterne lenker
- Andreas Faye og det nasjonale gjennombrudd (PDF)
- Bonderomantikk og folkekomedie. Den norske stumfilmen med vekt på spillefilmene 1920-30
