Andreas Faye
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Faye (født 5. oktober 1802 på Bragernes, død 5. mai 1869) var en norsk prest og folkeminnesamler. Han er kjent for Norske Sagn 1833 eller Norske Folke-Sagn, den første samling av folkeminner som utkom i Norge.
Faye var sønn av skipsfører Christopher Faye (død 1825) og Maren Mathea Borgen. Det var opprinnelig bestemt at han skulle gå til sjøs, men sogneprest Wettergren i Borre, som underviste ham, fikk faren til å la ham studere. I 1817 begynte han ved Drammens Skole, og 1823 ble han student med laud. Fra nyttår 1826 til juli 1827 var han konstituert timelærer ved samme skole. I juni 1828 tok han teologisk embetseksamen med laud. I januar 1829 ble han så ansatt som lærer ved Arendals Middelskole før han 12. mars 1833 ble utnevnt til sogneprest i Holt. 1839 ble han dessuten forstander og førstelærer ved det nyopprettede Skolelærerseminarium for Kristianssands stift, og regnes derfor som første rektor på det nyopprettede Universitetet i Agder. Han ble værende i disse stillingene inntil han 27. august 1860 ble sogneprest i Sande. 16. januar 1864 ble han dessuten prost i Nordre Jarlsberg prosti.
I 1831 foretok han for egen regning en reise til Danmark, Tyskland, Italia og Frankrike. På denne reisen besøkte han universitetsforelesninger (f. eks. av Schleiermacher og Neander i Berlin), oppsøkte Goethe i Weimar, og satte seg inn i allmueskolevesenet i Prøyssen og Sachsen. Etter hjemkomsten var han med på å stifte Arendals Museum og offentlige Bibliothek. Fra 1835 til 1841 var han formann i Nedenæs og Robygdelagets Amts Landhusholdningsselskab. Han var dessuten medlem av formannskapet i Holt, og var 1842 stortingsrepresentant. Han var medlem av Det kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondheim og av Det Norske Videnskaps-Akademi i Kristiania.
Han ble gift første gang 1. oktober 1835 med Ditlevine Madsen (1810–1846), annen gang 1. mai 1850 med Octavia Knudsen (f. 1828).
[rediger] Norske Sagn
Hans Norske Sagn fra 1833 var den første folkloristiske bok som utkom i Norge. I arbeidet med sagnene var Faye inspirert av Brødrene Grimms Deutsche Sagen fra 1816, og som norsk pionerverk kom Norske Sagn med oppsiktsvekkende lærde referansers til gresk og norrøn mytologi, og til allerede utgitte folkloristiske tradisjonssamlinger fra våre naboland. Senere folklorister kom på bakgrunn av Asbjørnsen og Moes utgivelser til å oppfatte Fayes stil som en noe tørr, skriftspråklig gjengivelse av de muntlige kildene, men her må en huske på at utgivelsen ligger nesten et decennium tidligere og at Asbjørnsen og Moes bruk av særnorske ord og en mer nasjonal setningsbygning var noe som kom til etterhvert.
Fayes samling vakte interesse for norske folkeminner i de ledende vitenskapelige kretser. Professor P.A. Munch var vel den som omfattet innsamling, utgivelse og vitenskapelig forskning over norsk tradisjonsstoff med størst interesse, men kom til å vende seg mot Faye. Henrik Wergeland og P. Chr. Asbjørnsen sendte Faye tekster til neste opplag av Norske Folke-Sagn (1844). Faye viste sin begeistring for Asbjørnsens stoff ved på spøk å utnevnte ham til "overordentlig Sagn-Ambassadør".
Både Asbjørnsen og Moe ble inspirert til å ta fatt på arbeidet med innsamling, gjenfortelling, granskning og utgivelse av eventyr og sagn gjennom sin kontakt med Andreas Faye.
[rediger] Verker
- Norges Historie til Brug ved Ungdommens Underviisning (1831)
- Norske Sagn (1833)
- Udtog af Norges Historie (1834)
- Kort Fremstilling af Christendommens Indførelse i Norge (1837)
- Alf Thorsen, den forstandige Bonde (1838)
- Den christne Kirkes Historie (1842)
- Almuskolen eller Vink til at opdrage og undervise Børn (1842)
- Norske Folke-Sagn (1844), senere gjenutgitt i serien Norsk Folkeminnelags skrifter nr 63 (1948).
- Statholder Severin Løvenskiold (1857)
- Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie (1859)
- Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie (1861)
- Landkrigen i Norge 1808, et lidet bidrag til Norges nyere historie (1861)
- Christiandssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie (1867)
