Codex Sinaiticus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ester 2:3-8
Codex Sinaiticus (London, British Library, Add. 43725; Gregory-Aland no. א (Aleph) eller 01) er et komplett majuskelhåndskrift på pergament av Den greske bibel skrevet en gang mellom år 330 og år 350. Opprinnelig var boken komplett, men kun deler av Det gamle testamente (eller Septuagint) har overlevd sammen med et komplett utgave Det nye testamente, samt Barnabasbrevet og deler av Hyrden Hermas. Sammen med Codex Vaticanus er Codex Sinaiticus det mest verdifulle manusskript for tekstkritisk analyser av det både Det greske gamle testamentet og Det ny testamentet som eksisterer.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Hele avskriften består av 342 ½ folier, skrevet i fire kolonner. Av disse tilhører 199 til Det gamle testamentet og 147 ½ til Det nye testamente, sammen med to andre bøker; Barnabasbrevet og deler av Hyrden Hermas. Det nye testamente har følgende orden: De fire evangelier, Paulus’ brev, Apostlenes gjerninger, De katolske epistler og Åpenbaringen.
Verkets første historie er uklar, men det er spekulert på at det er skrevet i Egypt og det er noen ganger blitt assosiert med de 50 avskrifter som ble bestilt av den romerske keiser Konstantin den store etter at han konverterte til kristendommen.
En paleografisk studie ved Det britiske museum i 1938 avslørte at flere tekster hadde fått flere korreksjoner. De første korreksjoner ble gjort av flere skrivere før manusskriptet forlot scriptoriumet. På 500-tallet eller 600-tallet ble det gjort flere endringer. I henhold til en kolofon på slutten av Esras bok og Esters bok fastslår at kilden for disse endringene var «et meget gammel manusskript som hadde blitt korrigert ved hånden til den hellige martyren Pamphylus». Av dette er det konkludert at det hadde blitt gjort i Caesarea Palaestina på 500-tallet eller 600-tallet. (Bruce A. Metzger, the Text of the New Testament, it's Transmission, Corruption and Restoration, Oxford University Press, 1992, p46).
[rediger] Oppdagelse
Codex Sinaiticus ble gjenfunnet av Constantin von Tischendorf på hans tredje besøk i Katarina-klosteret, som ligger ved Sinaifjellet, i 1859. På de to første besøkene hadde han oppdaget deler av Det gamle testamente, og noe ble funnet i en avfallsdynge (se Codex Frederico-Augustanus). Det var tsar Alexander 2. av Russland som hadde gitt von Tischendorf oppdraget å lete etter manusskripter.
Etter forhandlinger kunne von Tischendorf overta dokumentene, overrekke dem til tsaren som fullt ut forsto deres betydning og fikk dem utgitt i faksmile. Tsaren sendte 9000 rubler til klosteret som kompensasjon for klenodiet havnet i St. Petersburg.
Det har vært delte meninger om von Tischendorfs rolle i overførelsen til St. Petersburg. Klosteret selv har oppgitt at manusskriptet ble stjålet, et syn som har blitt betvilt av lærde i Europa. Det har blitt påstått at von Tischendorf utnyttet munkenes naivitet og gode vilje. En kvittering antyder at manusskriptene også var lovt å bli returnert til klosteret etter en viss tid. Manusskriptet ble uansett oppbevart i flere tiår i Nasjonale russiske bibliotek, men i 1933 solgte Sovjetunionen det til British Library for £100,000.
I mai 1975 gjorde munkene ved Katarina-klosteret en del utbedringsarbeid og da oppdaget de et til da ukjent rom under St. Georgs kapell. Her lå det flere deler av pergamenter, blant disse lå de tretten manglende sidene fra Codex Sinaiticus’ Det gamle testamentet.
[rediger] Nåværende lokalisering
Codex Sinaiticus er nå delt i fire ulike deler: 347 blader finnes i British Library i London; 12 blader og 14 fragmenter er i Katarina-klosteret; 43 blader er Leipzig universitetsbibliotek; og fragmenter fra 3 blader er i Saltykov-Shchedrin (nasjonalbilioteket) i St. Petersburg.
I juni 2005 ble det dannet et fellesprosjekt for å lage en digital utgave av manusskriptet som involverte alle de fire bibliotekutgavene og i tillegg en serie med andre studier. Prosjektet vil inkludere bruken av hyperspektral metode for fotografere av manusskriptene for å kunne søke etter mulig skjult informasjon som slettet eller falmet tekst. Prosjektet blir koordinert av British Library. Endelig ferdiggjøring er ikke annonsert.
