Bart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Begynnende skjeggvekst og barter hos unge gutter er tegn på manndom og modenhet. Bildet viser et gresk gravportrett fra Egypt fra de første århundrene av vår tidsregning.

Bartemotene skifter stadig. Bildet viser statsminister Christian Michelsen som hilser den danske prins Carl velkommen til det selvstendige Norge som kong Haakon VII med kronprins Olav på armen 25. november 1905. Michelsen har velfrisert helskjegg, den yngre Haakon har stor bart. Kongen beholdt barten resten av livet, mens prinsen forble glattbarbert i tråd med tidens mote.

En bart eller mustasje er hårvekst mellom overleppa og nesa. Barter forekommer vanligvis hos menn, men hårveksten varierer fra person til person og mellom folkegrupper. Bartemotene har som skjegg- og hårmotene ellers, variert stort gjennom tidene. Også kvinner kan ha antydning til bart.

[rediger] Bartemoter

Bartemotene har skiftet i takt med motene og skikkene i forskjellige kulturer, perioder og områder, fra glattbarberte romere i oldtiden, bartekledde dandyer i barokken og på 1800-tallet til hippier og «myke menn» med viltvoksende helskjegg på 1970-tallet.

I mange miljøer oppleves barter og skjegg som mer mandig enn det å være glattbabert. Ansiktshår kan gi assosiasjoner både til styrke og virilitet, men også modenhet og høy alder, autoritet og klokskap såvel som noe upraktisk, gammeldags og ureinslig. I noen tradisjonelt muslimske miljøer kan glattbarberte menn oppleves som mer kvinnelige enn menn med bart, og enkelte pakistansk-norske menn anlegger derfor bart før de reiser til Pakistan på besøk. I visse religioner er det dessuten påbudt å bære skjegg og barter, for eksempel i sikhismen og retninger innen islam og jødedommen. Motsatt er det eksempler på at vestlige bedrifter, for eksempel Disney-konsernet, har nedlagt forbud mot barter og skjegg hos ansatte som skal representere firmaet utad og ha kontakt med kunder og publikum. Flere ganger i historien har for øvrig velstelte barter blitt regnet som mer jålete og forfengelig enn helskjegg.

Den tyske nazistiske diktatoren Adolf Hitler, og den britiske filmkomikeren Charlie Chaplin, gjorde sin karakteristiske bartetype verdensberømt. Deres velfriserte, firkantede «penselbart» var ikke helt uvanlig i samtiden, men utviklet seg etterhvert til et visuelt varemerke for disse bærerne. På grunn av sterkt negative assosiasjoner er imidlertid dette en av få bartetyper som siden er nesten ubrukelig. På begynnelsen av 1900-tallet representerte for øvrig store, kraftige barte både den gamle moten, men også radikal politikk, mens små, velfriserte representerte det nye.

[rediger] Annet

Bartevoks er voks til å smøre og stive barten.
Bartekopper er drikkekopper med en plate som er satt tvers over toppen av koppen og som er tilpasset slik at den som drikker ikke skal bli våt i barten. Slike kopper kom på 1800-tallet.