Charlie Chaplin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: den massive teksten bør deles opp i seksjoner for å bli lettere å lese

Charlie Chaplin
Charlie Chaplin -- rollebilde fra filmen Landstrykeren (1915)
Født	16. april 1889 London
Død	25. desember 1977

Sir Charles Spencer Chaplin (født 16. april 1889 i London, død 25. desember 1977) var en engelsk skuespiller, regissør og komponist.

[rediger] Oppvekst

Chaplins foreldre var fattige varietéartister. De flyttet fra hverandre rett etter at Charlie ble født, og Charlie og hans halvbror Sydney vokste opp hos moren, Hannah Harriette Hill. Charlies barndom var hard, i perioder kunne han være alene i London i dagesvis uten mat. I 1896 ble moren arbeidsløs og kunne ikke forsørge barna, som først ble sendt til et fattighus og deretter til et barnehjem. I tillegg ble moren innlagt på mentalsykehus i lengre tid, en vanskelig periode for Charlie og Sydney. Faren var alkoholiker og kunne ikke bidra med mye for guttenes ve og vel.

[rediger] Karriere

Chaplin fulgte i foreldrenes gjøglerfotspor og innledet sin karriere som varieteartist. Han debuterte da han var fem år. Han arbeidet som klovn i Fred Karnos komediegruppe, som turnerte i Canada og USA i 1910-13. Under den siste av disse turnéene ble han oppdaget av filmprodusent Mack Sennett, som eide Keystone Studios.

Chaplins filmkarriere tok til med en serie på 35 filmer i 1914, hvorav de fleste hadde spilletid på et drøyt kvarter og var i klassisk slapstickstil med bløtkakekasting og heseblesende forfølgelsessekvenser. Men Chaplin utviklet snart en egen stil som til da var ukjent for publikum - hans humoristiske sans gav seg uttrykk gjennom et nedsatt tempo med øyeblikk av menneskelighet - man følte med og syntes ofte synd på den lille Landstrykeren, (The Tramp eller The Little Man) som hans filmskikkelse ble kalt. Chaplin begynte snart å skrive og regissere filmene selv, foruten å spille hovedrollen.

Da Chaplins Keystone-kontrakt gikk ut fikk han en gullkantet kontrakt med Essanay, og laget 14 kortfilmer for dem i 1915-16. Deretter gikk han over til Mutual, hvor han laget sine første mesterverk, særlig anerkjent er kortfilmen The Immigrant (1917).

Etter dette virket Chaplin som selvstendig produsent og regissør, og markerte seg som en kresen og perfeksjonistisk filmskaper, som bragte den enkle slapstickkomedien opp på et høyere, kunstnerisk nivå, uten samtidig å miste sin brede, folkelige appell. The Kid (Småen) ble hans første spillefilm, og etter denne forlot Chaplin gradvis det korte formatet, for mer og mer å konsentrere seg om spillefilmen som medium, men stadig med den korte stumfilmens opprinnelige slapstick-skikkelse, landstrykeren, som hovedperson - en hovedperson som forble stum og ordløs helt frem til The Great Dictator (Diktatoren), da han endelig, i filmens sluttmonolog, får en stemme. Chaplins kresne arbeid med det rent ordløse uttrykk, bare ledsaget av lydeffekter og musikk (ofte egenkomponert), kunne gi seg uttrykk i nesten stormannsgale, egenrådige og kostbare endringer av arbeidet for å nå det ønskede resultat, som i The Gold Rush (Gullfeber) og i City Lights (Byens lys). I et utall tilfeller kunne Chaplins studio stå klart i ukesvis, med skuespillere og filmteam klare til opptak, mens Chaplin satt hjemme og forsøkte å tenke ut den ene, riktige løsning på forskjellige dramaturgiske dilemma.

Lydfilmens inntog forble et kunstnerisk hovedproblem for Chaplin, fordi det var en trussel mot hans skikkelse. Hele hans filmspråk og uttrykk var knyttet til Landstrykerens ordløse, mimiske språk. Gjennom sin perfeksjonisme og komiske talent lyktes det ham å beholde publikums interesse for stumme filmer lenge etter at lydfilmen var blitt enerådende. Mens andre stumfilmstjerner bleknet, fortjent eller ufortjent, forble Chaplin den siste, store stjerne av sin generasjon. Først i og med, og kanskje særlig etter Limelight (Rampelys), blir det tydelig at hans filmspråk og instruksjonsteknikk ugjenkallelig tilhørte en tidligere tids metode.

Chaplin var uten tvil og er kanskje fremdeles det mest kjente navn i filmhistorien. Utvilsomt var han sin samtids mest kjente ansikt og person. Han er blitt hyllet som tidenes komiker utallige ganger, og vant også anerkjennelse som dramatisk skuespiller, ikke minst i sin siste storfilm Limelight (1952).

Chaplin fikk også status som samfunnskritiker. Han viste en tåredryppende sannhet om barnevern i den dramatiske komedien The Kid (1921), kritiserte industrialismen i Modern Times (1936), og var blant de få i Hollywood som våget å angripe nazismen innen USA kom med i krigen, i mesterstykket The Great Dictator (1940).

[rediger] Privat

Chaplins privatliv medførte stadige problemer, og kastet stadige slagskygger over hans profesjonelle karriere. Han var gift fire ganger, de to første ble interessant materiale for sladderpressen og førte til bitre rettssaker. Først var han gift med 17-årige Mildred Harris (1918-1920), så med 16-årige Lita Grey (1924-1927), siden med 26-årige Paulette Goddard (1936-1942) før han endelig fant lykken med 18-årige Oona O'Neill i 1943. De forble gift fram til hans død.

Chaplin ble far til elleve barn:

• Norman Spencer (f. 1919, døde som baby)
• Charles Jr. (f. 1925, d.1968)
• Sydney (f. 1926)
• Geraldine (f. 1944)
• Michael (f. 1946)
• Josephine (f. 1949)
• Victoria (f. 1951)
• Eugene (f. 1953)
• Jane (f. 1958)
• Anette (f. 1959)
• Christopher (f. 1962)

[rediger] Kommunistmistanke

Chaplin hadde valgt å beholde sitt britiske statsborgerskap, selv etter sine mange år i USA, noe som skulle bli brukt mot ham. Under McCarthy-perioden ble han mistenkt for å være kommunist, på bakgrunn av hans mange offentlige oppfordringer om å bistå Sovjetunionen under andre verdenskrig, samt beskyldninger om at hans to siste filmer hadde vært anti-kapitalistiske. Han ble innkalt til høringer og det ble tatt til orde for å deportere ham fra USA. Til slutt fikk Chaplin nok av forfølgelsen, og forlot USA i hemmelighet for å reise til Storbritannia med båt sammen med familien i 1952. Der fikk han vite at amerikanske myndigheter heretter kom til å nekte ham innreise i USA. Hans kone Oona dro likevel tilbake til USA for å stenge hjemmet og smugle ut Chaplins sparepenger. Storbritannias skatteregler spolerte utsiktene til å bosette seg i hjemlandet, og Chaplin flyttet deretter til Sveits hvor han bodde fram til sin død.
Her levde han i fred for det oppstyret som hadde preget hans år i USA.

[rediger] Etter USA

Etter utreisen fra USA laget han ytterligere to filmer, A King in New York (1957) og A Countess from Hong Kong (1967). Sistnevnte, som var Chaplins eneste fargefilm, fikk riktignok en positiv mottakelse, men oppnådde for svake publikumstall til at den ble noen økonomisk suksess. Chaplin gikk likefullt i gang med forberedelsene til ytterligere en film, The Freak, der datteren Victoria skulle ha en fremtredende rolle. Hans høye alder og sviktende energi sinket imidlertid arbeidets fremdrift, etter at både musikken og manuskriptet var blitt fullført, og et hjerneslag i 1976 knuste alle forhåpninger om å realisere filmen.

I 1972 fikk han innreisevisum til USA etter tyve år i eksil, da han ble beæret med en æres-Oscar for sin enorme innflytelse på filmens utvikling. Tre år senere ble han adlet i England av dronning Elizabeth da han ble tildelt Knight Commander of the Order of the British Empire.

Det siste året av sitt liv levde Chaplin i inaktivitet, lenket til rullestolen. Da han døde, første juledag 1977, ble han begravet ved Corsier-Sur-Vevey-kirkegården i Corsier-Sur-Vevey, Vaud, Sveits. Det var her at kisten med hans legeme ble stjålet av to menn, som så sitt snitt til å kreve løsepenger fra familien. De to viste seg som noen klønete forbrytere og ble arrestert, samtidig som Chaplins båre ble gjenfunnet. Liket ble deretter begravet i en tyverisikker grav. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Charlie Chaplin – bilder, video eller lyd