Apollo 11
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apollo 11 | |
Oppdraget | |
Fartøyets navn: | Apollo 11 |
Kommandomodul: | Columbia |
Månemodul: | Eagle |
Mannskap: | Neil Armstrong Edwin Aldrin Michael Collins |
Rampe: | LC 39A |
Oppskyting: | 16. juli 1969 13:32:00 UTC Kennedy Space Center, Florida |
Bærerakett: | Saturn V |
Landing: | 24. juli 1969 16:50:35 UTC 13,19° N 169,9° V |
Kommandomodul: | 30 320 kg |
Månemodul: | 16 448 kg |
Jorda | |
Apogeum: | 192.1 km |
Perege: | 190.6 km |
Inklinasjon: | 32,521° |
Omløp: | ca. 2,5 |
Omløpstid: | 1 t 28 min |
Månen | |
Månelanding: | 20. juli 1969 20:17:40 UTC Stillhetens hav 0.40°40′26,69″ N 23°28′22,69″ Ø |
Månevandring: | 2 t 31 min 40 s |
Tid på overflaten: | 21 t 36 min 20 s |
Prøver: | 21,55 kg |
Apoapsis: | 312,1 km |
Periapsis: | 113,4 km |
Inklinasjon: | 1,2° |
Omløp: | 30 |
Omløpstid: | 2 t 15 min |
Mannskapsbilde | |
Mannskapet på Apollo 11 (V-H: Armstrong, Collins og Aldrin) |
|
Navigasjon | |
Forrige oppdrag Apollo 10 |
Neste oppdrag Apollo 12 |
|
Apollo 11 var en amerikansk romekspedisjon, en del av Apollo-programmet, som sendte de første menneskene til månen. Utskytingen fant sted ved Kennedy Space Center den 16. juli 1969, og landingsfartøyet landet på månen den 20. juli, amerikansk tid. Seks og en halv time senere tok Neil Armstrong og Edwin Aldrin de første steg på månen.
Innhold |
[rediger] Høydepunkter fra ferden
- Første månelanding med mennesker
- Første månevandring
[rediger] Ekspedisjonen
Mannskapet på ekspedisjonen var Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins (1930). De ble skutt opp den 16. juli 1969, og oppskytingen ble sett av over 600 millioner TV-seere verden over, i tillegg til en million tilskuere som hadde samlet seg rundt oppskytningsbasen. På det raskeste skjøt Apollo 11 seg av gårde med en hastighet på 11 kilometer i sekundet, noe som tilsvarer cirka 40 000 km/t. Fire dager senere landet månelandingsfartøyet Eagle på månen, med Armstrong og Aldrin ombord. Bare disse to fikk muligheten til å gå på månen, da Collins bemannet hovedfartøyet Columbia, som gikk i bane rundt månen.
[rediger] Månevandringen
En månevandring ble gjennomført mens landingsmodulen Eagle sto på Månens overflate. I de drøye to og en halv timene Eagle var på månen, samlet Armstrong og Aldrin støv og steiner, fotograferte og filmet, og ikke minst plantet de det amerikanske flagget. I tillegg mottok de en telefon fra den daværende amerikanske presidenten, Richard Nixon.
Ekspedisjonen var en stor seier for USA i romkappløpet med Sovjetunionen. Sovjetunionen hadde i lang tid ligget foran amerikanerne, ved å sende opp den første kunstige satellitten, Sputnik 1, det første levende vesen i bane rundt jorden, hunden Laika, og det første menneske i verdensrommet, Jurij Gagarin. Derfor var lettelsen stor i USA da Armstrong tok det første steget på månen, ikke minst fordi president John F. Kennedys erklæring, at USA skulle sende en mann til månen og bringe ham trygt hjem igjen i løpet av 1960-tallet, dermed var oppfylt.
[rediger] Sitatet
Like etter landingen på månen, men før forberedelsene til den første månevandringen tok til, sendte Buzz Aldrin denne meldingen:
This is the LM pilot. I'd like to take this opportunity to ask every person listening in, whoever and wherever they may be, to pause for a moment and contemplate the events of the past few hours and to give thanks in his or her own way.
Men det mest kjente sitatet, er det Armstrong sa idet han som første menneske satte foten på månen. Det som millioner av radiolyttere og TV-seere over hele verden kunne høre var:
That's one small step for a man, one giant leap for mankind
Mange trodde at Armstrong glemte "a", men undersøkelser har vist at den forsvant av teknisk støy.
[rediger] Trivia
- Ifølge HBOs mini-serie From the Earth to the Moon, kom Michael Collins med følgende forslag til hva Armstrong skulle si når han tok steget ut på månen: If you had any balls, you'd say 'Oh, my God, what is that thing?' then scream and cut your mic!
- Neil Armstrongs PPK (Personal Preference Kit) inneholdt en bit av tre fra propellen, og litt materiale fra vingen, på flyet til brødrene Wright. Dessuten hadde Armstrong med seg en nål som i sin tid ble gitt til Deke Slayton av enkene etter Apollo 1-mannskapet. Nålen skulle ha vært med Apollo 1, men på grunn av den katastrofale brannen, ga enkene den til Slayton etterpå. Den ble så tatt med til månen og tilbake av Armstrong. Kilde: Boken Deke!: An Autobiography, Deke Slayton
[rediger] Film
[rediger] Bilder