13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flagg	Våpenskjold

Krumt sverd fra 17. århundre

13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar», også kalt 1. kroatiske divisjon var en divisjon i Waffen-SS under andre verdenskrig. Dette var den største divisjonen i Waffen-SS og hadde på det meste 21 065 mann. Divisjonen rekrutterte mannskaper fra Balkan, og rettet seg opprinnelig særlig inn mot den muslimske befolkningen. «Handschar» (bosnisk/kroatisk: Handžar) var det lokale ordet for det buete, krumme tyrkiske sverdet (arabisk: «Khanjar» خنجر), et historisk symbol for Bosnia og Islam.

Sverdet var en del av divisjonens symboler. I tillegg brukte de soldatene som ønsket det fez som uniformslue. De ble utstyrt med to typer fez, en feltgrå utgave til bruk i kamp og tjeneste, og en rød til parader og til fritid. Begge hadde Waffen-SS' hodeskalle og SS' ørn.

Divisjonen var en fjelljeger-avdeling (tysk «Gebirgsjäger»). Den ble benyttet til operasjoner med de jugoslaviske partisaner i fjellene på Balkan i perioden februar - september 1944.

Bakgrunnen for opprettelsen av divisjonen var både det at tyskerne begynte å mangle mannskaper så sent i krigen, og måtte lette litt på de tidligere strenge kravene om «arisk bakgrunn». Etter at Sarajevo falt 16. april 1941 og Den uavhengige staten Kroatia ble opprettet, bestående av Kroatia, Bosnia og deler av Serbia, og satt under tyskvennlig styre, ledet av Ante Pavelić og Ustaša; ønsket disse å inkludere den muslimske befolkningen som en integrert del av sitt styre. Det muslimske presteskapet svarte imidlertid med å utstede fatwa overfor alle de som deltok i utrydding av jøder og serbere i regi av det nye styret, og forsøkene på å integrere muslimene i en fascistisk kroatisk stat falt sammen.

Ledelsen i SS var imidlertid imponert, både av den militære motstanden muslimene viste mot det nye fascistiske styret og Ustaša, men også erfaringene fra første verdenskrig med et eget bosnisk infanteriregiment. Reichsführer-SS Heinrich Himmler tilskrev dette den religiøse bakgrunnen og observerte både lydighet, dedikasjon og mangel på frykt for å dø i kamp. Himmler tok derfor høsten 1942 initiativ for opprettelse av en egen muslimsk enhet innen Waffen-SS. Hitler godkjente planene 10. februar 1943 og den rumenske fødte, etniske tyskeren Artur Phleps ble satt til å bygge opp divisjonen.

Våren 1943 ble det rekruttert til enheten, assistert av Mohammad Amin al-Husayni, muftien av Jerusalem. Resultatet var nok skuffende for tyskerne, da de fikk bare rundt halvparten av de 20 000 - 25 000 soldatene de hadde forventet.

Avdelingen ble sendt til Frankrike for opplæring høsten 1943, men det ble sterke aggresjoner mot de arrogante tyske offiserene og det brøt ut mytteri, også fordi de ville tilbake til Bosnia for å beskytte egne landsbyer. Mytteristene ble henrettet og avdelingen vendte tilbake i februar året etter og ble satt inn mot partisanene.

Pavelić og Ustaša var ikke så begeistret for en ren muslimsk militær enhet, da de fryktet at dette kunne true deres egen posisjon over tid. De insisterte derfor på at enheten også måtte åpnes for andre, og kompromisset var at enheten skulle kalles «kroatisk» og bestå av minst 10 % ikke-muslimer. Høsten 1944 ble også 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» inkorporert i avdelingen, noe som økte andelen ikke-muslimer betraktelig.

Mange av de rekrutterte soldatene opplevde snart at de var rekruttert på gale premisser. Opprinnelig ble det framstilt at de skulle gå inn i en mer paramilitær politistyrke som skulle sikre ro og orden. Rykter om at de skulle settes inn på Østfronten mot den Røde arme medførte også deserteringer.

I Bosnia massakrerte avdelingen flere tusen serbere i det østre og nordlige Bosnia som hevn for drapet på tusenvis av bosniske muslimer i det østre Bosnia og Sandzak. De sto imidlertid ikke bak drap på jøder.

Da de tyske styrkene trakk seg tilbake fra Balkan i september 1944, forlot et stort antall soldater divisjonen. Disse ble erstattet av ulike andre tyske grupper som hadde vært på Balkan-området. Enheten, som etter dette ikke lenger var av den divisjons størrelse, snarere en brigade, deltok i kamper i Kroatia og Ungarn.

Da krigen sluttet kapitulerte restene av avdelingen til de britiske troppene nær Klagenfurt i Østerrike.