Folketyskere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Folketyskere (Volksdeutsche) betegner, særlig historisk, alle etnisk tyske minoriteter som bor utenfor de tyskbefolkede statene Tyskland, Østerrike, Luxemburg, Sveits og Liechtenstein.
Begrepet kom i bruk på 1800-tallet som motsetning til rikstyskere (Reichsdeutsche), tyskere som bodde i nasjonalstaten Tyskland. Begrepet ble senere brukt om tyske minoriteter som etter første verdenskrig havnet i andre stater enn de tyskbefolkede statene, f.eks. elsassere og tysk-lothringere i Frankrike, den tyske minoriteten i Eupen-Malmedy i Belgia, tyskerne i Posen og Vest-Preussen i Polen, men også de tyske minoritetene i Østerrike-Ungarns etterfølgerstater, særlig i Jugoslavia, Ungarn, Romania, Tsjekkoslovakia (sudettyskere) og Syd-Tirol i Italia. Folketyskerne var en viktig minoritet, og utgjorde i mellomkrigstiden vel over ti millioner mennesker. Det største antallet levde i øst- og sydøst-Europa, og de utgjorde en viktig minoritet vel inn i Russland.
Etter utbruddet av annen verdenskrig registrerte 2,7 millioner polske statsborgere seg som folketyskere i de områdene som kom under tysk administrasjon.
De folketyske bosetningsområdene er i dag for en stor del historie, siden de fleste under annen verdenskrig ble deportert eller utvandret, eller ble fordrevet etter krigen. Av de som ble igjen valgte de fleste å utvandre (såkalte Spätaussiedler). Deres etterkommere lever overveiende i dagens Tyskland og Østerrike.
Begrepet folketyskere må ikke forveksles med utenlandstyskere (Auslandsdeutsche), som er betegnelsen på borgere av nasjonalstaten Tyskland som bor i utlandet.
