«Fridtjof Nansen»-klassen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| «Fridtjof Nansen»-klassen | |
 KNM «Fridtjof Nansen» (F-310) |
|
| Karriere | |
|---|---|
| Land: |  Norge |
| Type: | Fregatt |
| Verft: | Navantia, Ferrol |
| Byggeperiode: | 2003-2010 |
| Skip planlagt: | 5 |
| Skip bygget: | 3 |
| Tekniske data | |
| Deplasement: | 5 200 tonn fullt lastet |
| Lengde: | 134 m |
| Bredde: | 16,8 m |
| Dyptgående: | 7,6 m |
| Hastighet: | 26+ knop |
| Bestykning: | Mk 41 VLS for SAM RIM-162 ESSM SAM NSM Sjømålsmissil 1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid kanon 4 x 12,7 mm mitraljøser Sting Ray torpedoer Synkeminer |
| Mannskap: | 123 (55 befal + 32 vervede + 36 lærlinger og vernepliktige) |
| Fly: | NH-90 helikopter |
«Fridtjof Nansen»–klassen er Sjøforsvarets nye fregattklasse, og bygges på det spanske verftet Navantia. Totalkostnaden på hele prosjektet som inkluderer fem fregatter og seks NH90-helikoptre er 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet er det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene dekker pennantnumrene F-310 til 314, og er oppkalt etter kjente norske oppdagere: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.
Innhold |
[rediger] Historikk
Den første fregatten KNM «Fridtjof Nansen» ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni 2005. Det spanske verftet som bygger fregattene er for tiden i dype økonomiske problemer, og etter flere forsinkelser [1] ble fartøyet overlevert 5. april 2006 [2] [3] og seilte inn Oslofjorden 1. juni 2006.
Fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen» ble sjøsatt og døpt 25. mai 2005 og overlevert til Sjøforsvaret 21. mai 2007 [1]. «Roald Amundsen» har flere endringer i forhold til «Fridtjof Nansen», den viktigste er at den har kommunikasjonssystemet «Link 16». Kutting av det første stålet til den femte fregatten KNM «Thor Heyerdahl» startet opp 19. april 2005.
[rediger] Strategi
Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiske systemer. Fartøyenes store, lange flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. Nansen-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og stikker to meter dypere. Man har også gått bort fra dampkjeler til framdrift, til fordel for dieselmotorer og gassturbiner. Etter politiske vedtak har målene for norges sjøforsvar endret seg siden den kalde krigen, de nye målene er ment å bli reflektert i fregattene.
Fregattene er fortsatt de eneste platformene i Norge med evne til å jakte ubåter. Som ledd i utviklingen av denne evnen, har de nye fregattene alle mulighet til å bære med seg NH-90 helikoptre, som vil ha dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene langt mer effektive til anti-ubåtskrigføring enn Oslo-klassen.
[rediger] Fartøyer
| Pennantnummer | Navn | Kjølstrekking | Sjøsatt | Satt i tjeneste |
|---|---|---|---|---|
| F-310 | KNM «Fridtjof Nansen» | 9. april 2003 | 3. juni 2004 | 5. april 2006 |
| F-311 | KNM «Roald Amundsen» | 3. juni 2004 | 25. mai 2005 | 21. mai 2007 |
| F-312 | KNM «Otto Sverdrup» | 25. mai 2005 | 28. april 2006 | forventet 2008 |
| F-313 | KNM «Helge Ingstad» | 28. april 2006 | 23. november 2007 | forventet 2009 |
| F-314 | KNM «Thor Heyerdahl» | våren 2007 | .. | forventet 2010 |
[rediger] Kilder
[rediger] Eksterne Lenker
KNM «Fridtjof Nansen» | KNM «Roald Amundsen» | KNM «Otto Sverdrup» | KNM «Helge Ingstad» | KNM «Thor Heyerdahl»
