Lokativ
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kasus |
---|
Abessiv |
Ablativ |
Absolutiv |
Akkusativ |
Adessiv |
Adverbial |
Allativ |
Antessiv |
Aversiv |
Benefaktiv |
Dativ |
Delativ |
Direkte |
Distantitiv |
Distributiv |
Distributiv-temporal |
Dubitiv |
Eksessiv |
Ekvativ |
Elativ |
Essiv |
Formell essiv |
Modal essiv |
Evitativ |
Final |
Formal |
Genitiv |
Illativ |
Inessiv |
Instruktiv |
Instrumentalis |
Karitiv |
Causal |
Kausal-final kasus |
Komitativ |
Lativ |
Lokativ |
Medial |
Modal |
Multiplikativ |
Nominativ |
Oblik |
Objektiv |
Partitiv |
Perlativ |
Postessiv |
Possessiv |
Postposisjonell |
Preposisjonell |
Privativ |
Proksimativ |
Prolativ |
Prosekutiv |
Separativ |
Sosiativ |
Subessiv |
Sublativ |
Superessiv |
Superlativ |
Temporal |
Terminativ |
Translativ |
Vialis |
Vokativ |
Morfosyntaktisk parallellstilling |
Absolutiv |
Akkusativ |
Ergativ |
Instrumentalis |
Instrumental-komitativ |
Intransitiv |
Nominativ |
Pegativ |
Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon. Den tilsvarer grovt sett de norske preposisjonene "i", "på" og "ved". Lokativ kasus tilhører de generelle lokalkasusene sammen med lativ og separativ.
Lokativ eksisterer i mange språk, for eksempel i de altaiske, indo-europeiske og uralske språkene.