Uralske språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den uralske språkfamilien er en familie av språk som består av to hovedgrupper: de finsk-ugriske (som før ble sett som en selvstendig språkfamilie) og de samojediske. Tre uralske språk, alle finsk-ugriske, er offisielle språk i egne nasjonalstater: ungarsk, finsk og estisk. Med unntak av minoriteter i de skandinaviske landene (og Latvia) hører nesten alle uralske språk hjemme i Russland. Noen av dem, slik som komisk og mari, har egne autonome republikker, men en stor del av de mindre uralske språkene er utrydningstruede. Sør-samisk, som blir snakket i Norge og Sverige, er også sterkt truet.
De uralske språkene har av mange lingvister blitt ført sammen med de altaiske språkene i en ural-altaisk familie. Denne oppfattningen har vært temmelig veletablert men har i senere år tapt mye støtte og den etablerte oppfattningen idag er at det dreier seg om to separate familier. Gjennom årene har også teorier om en "indo-uralsk" (uralsk + indoeuropeisk) språkfamilie blitt fremført. Blant annet finnes visse likheter hos de personlige pronomenene, en type ord som språk normalt ikke låner fra hverandre. Disse teoriene har dog ikke vunnet manges støtte.
[rediger] Liste over uralske språk
- Uralske språk
- Finsk-ugriske språk
- Finske språk
- Samisk
- Østersjøfinske språk
- Mordvinske språk
- Erza
- Moksha
- Mari (Cheremis)
- Slette Mari
- Fjell Mari
- Permiske språk
- Udmurt (Votyak)
- Komi (Zyrjene)
- Ugriske språk
- Ob-ugriske språk
- Khanti
- Vogulsk (Mansi)
- Ungarsk
- Ob-ugriske språk
- Finske språk
- Samojedisk
- Finsk-ugriske språk
