Estisk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Estisk kan også referere til Estland og estere.
| Estisk eesti |
|
| Brukt i | Estland |
| Antall brukere | 1 075 497[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk Estisk |
| Offisiell status | |
|---|---|
| Offisielt i | Estland |
| Normert av | Eesti Keele Instituut |
| Språkkoder | |
| ISO 639-1 | et |
| ISO 639-2 | est |
| ISO 639-3 | est |
| Wikipedia på estisk | |
Estisk er det finsk-ugriske språket under den uralske språkfamilien som tales av ca. 900 000 estere i Estland, hvor det også er offisielt språk. Estisk er nest etter islandsk det minste språket som fungerer som hovedspråk i en selvstendig nasjonalstat. Estisk har flere dialekter, noen skiller seg mye fra standardspråket i Nord-Estland, bl.a. Võro-språket i Sør-Estland. Estisk er i nær slekt med finsk og livisk. Men en ester og en finne kan ikke automatisk forstå hverandres nasjonalspråk. Estisk er derimot ikke i slekt med de baltiske språkene latvisk og litauisk.
Språket har et rikt bøyingssystem, med blant annet 14 kasus for nomen (substantiv, adjektiv og pronomen) og en rik verbmorfologi. Selv om basisordforrådet uten tvil er finsk-ugrisk, har estisk lånt svært mye fra indo-europeiske språk, både når det gjelder ordstammer, «oversettingslån», idiomatiske uttrykk og til en viss grad syntaks. Særlig har estisk i likhet med de skandinaviske språkene mange lånord fra lavtysk. Som kasusspråk har estisk relativt fri ordstilling, men den vanligste ordstillingen i helsetninger er i likhet med norsk SVO. Estisk blir skrevet med det latinske alfabetet med tillegg av vokalene ä, ö, ü og õ.
