Genitiv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kasus |
|---|
| Abessiv |
| Ablativ |
| Absolutiv |
| Akkusativ |
| Adessiv |
| Adverbial |
| Allativ |
| Antessiv |
| Aversiv |
| Benefaktiv |
| Dativ |
| Delativ |
| Direkte |
| Distantitiv |
| Distributiv |
| Distributiv-temporal |
| Dubitiv |
| Eksessiv |
| Ekvativ |
| Elativ |
| Essiv |
| Formell essiv |
| Modal essiv |
| Evitativ |
| Final |
| Formal |
| Genitiv |
| Illativ |
| Inessiv |
| Instruktiv |
| Instrumentalis |
| Karitiv |
| Causal |
| Kausal-final kasus |
| Komitativ |
| Lativ |
| Lokativ |
| Medial |
| Modal |
| Multiplikativ |
| Nominativ |
| Oblik |
| Objektiv |
| Partitiv |
| Perlativ |
| Postessiv |
| Possessiv |
| Postposisjonell |
| Preposisjonell |
| Privativ |
| Proksimativ |
| Prolativ |
| Prosekutiv |
| Separativ |
| Sosiativ |
| Subessiv |
| Sublativ |
| Superessiv |
| Superlativ |
| Temporal |
| Terminativ |
| Translativ |
| Vialis |
| Vokativ |
| Morfosyntaktisk parallellstilling |
| Absolutiv |
| Akkusativ |
| Ergativ |
| Instrumentalis |
| Instrumental-komitativ |
| Intransitiv |
| Nominativ |
| Pegativ |
Genitiv er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Vanligvis er genitiv i norsk markert med endelsen «–s». I de senere år er det særlig i muntlig norsk blitt vanlig å erstatte endelsen med pronomet «sin» («Ole sin» for «Oles») – såkalt garpegenitiv. Det er også blitt vanlig med bortfall av genitiv i ordsammensetninger («sinnsyk» for «sinnssyk»).
