Yitzhak Ben-Zvi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Yitzhak Ben-Zvi יצחק בן צבי
Israels 2. president
Periode(r):	1952–1963
Forgjenger:	Chaim Weizmann
Etterfølger:	Zalman Shazar
Persondata
Parti:	Mapai
Født:	24. november 1884(1884-11-24) (Mir, Det russiske keiserdømmet, (i dag Ukraina)
Død:	23. april 1963 (78 år) (Jerusalem, Israel)
Yrke:	politiker og historiker
Ektefelle:	Rachel Ben-Zvi

Yitzhak Ben-Zvi (יצחק בן צבי, født 24. november 1884 i Poltava, Ukraina, død 23. april 1963 i Jerusalem, Israel), var en historiker, en sionistleder, og Israels 2. president fra 10. desember 1952 til 23. april 1963.

Innhold 1 Biografi 2 Politisk karriere 3 President 4 Forskning 5 Minnesmerker 6 Referanser 7 Litteratur 8 Eksterne lenker

[rediger] Biografi

Yitzhak Ben-Zvi ble født i Poltava (dagens Ukraina) som den eldste sønn av Zvi Shimshelevitz, som senere tok navnet Shimshi. Under pogromene i 1905 var han aktiv i de jødiske selvforsvarsgruppene, og ble medlem av det sionistiske politiske partiet Poalei Zion («Sions arbeidere»).

Ben-Zvi var en av representantene under Sionistkongressen i 1907, hvor han for første gang møtte Israel Shochat.

Samme år emigrerte han til Palestina, og bosatte seg i Jaffa. Bar-Giora, forgjengeren til den jødiske forsvars-organisasjonen Hashomer, ble etablert i hans hjem i 1907. I 1909 organiserte han, sammen med Rachel Yanait, den videregående skolen i Jerusalem.

Etter sine studier ved Galatasaray Lisesi i Istanbul, fra 1912 til 1914, studerte han rettsvitenskap ved Universitetet i Istanbul, sammen med den fremtidige israelske statsministeren David Ben-Gurion. De vendte tilbake til Palestina i august 1914, men ble forvist av den Osmanske okkupasjonsmakten i 1915.

I 1915 bosatte Yitzhak Ben-Zvi og David Ben-Gurion seg i New York City, hvor de engasjerte seg i sionistiske aktiviteter og grunnla Pionér-bevegelsen HeHalutz. De forfattet også den Jiddische boken The Land of Israel Past and Present for å fremme den sionistiske saken blant jøder i USA.

Da han vendte tilbake til Palestina i 1918, giftet Ben-Zvi seg med Rachel Yanait. De fikk to sønner: Amram and Eli. Eli døde i 1948 under Israels uavhengighetskrig, mens han forsvarte sin kibbutz Beit Keshet.

[rediger] Politisk karriere

Sammen med David Ben-Gurion, tjenestegjorde Yitzhak Ben-Zvi i den jødiske legion. I 1919 var han medvirkende til grunnleggelsen av det sosialdemokratiske politiske partiet Achdut HaAvodah, og ble i stadig økende grad aktiv i Haganah.

Han ble senere innvalgt i byrådet i Jerusalem og det nasjonale råd, som fungerte som en jødisk skyggeregjering innenfor det område som ble dekt av Palestinamandatet.

Ifølge en bok som ble utgitt i 1985, skal Ben-Zvi i 1924 angivelig ha beordret drapet på Jacob Israël de Haan, en kontroversiell politisk skikkelse innenfor det jødiske felleskapet i Palestina. ^{[1] [2]}

[rediger] President

Da Israel oppnådde sin uavhengighet fra Palestinamandatet, var Ben-Zvi blant dem som undertegnet uavhengighetserklæringen fredag den 14. mai 1948.

Fra 1949 til 1952 var han innvalgt i Knesset, hvor han representerte Mapai

Den 8. desember 1952 ble han valgt til Israels president. Den 10. desember tiltrådte han embedet, og var president frem til sin død.

Ben-Zvi fremhevet at presidentens oppgave var å fremstå som et eksempel for almenheten, og at presidentens hjem skulle gjenspeile samtidens spartanske liv hos den jevne mann og kvinne. I mer enn 26 år bodde han og hans kone i en trehytte i Rehavia utenfor Jerusalem. ^[3] To bygninger i hagen tjente som resepsjon under statsbesøk.

[rediger] Forskning

I 1948 ledet Ben-Zvi Institutt for Orientalske studier av jødiske fellesskap i Midt-Østen, senere omdøpt til Ben-Zvi Instituttet til hans ære. ^[4] Dets forskningsområder fokuserte på jødiske felleskap og sekter i Asia og Afrika, deriblant Samaritanere og Karaitter.

[rediger] Minnesmerker

Et foto av Ben-Zvi finnes idag på Israels 100 shekel-sedler. Mange gater og veier i Israel er oppkalt etter ham. I 2008 ble hans trehytte flyttet til Kibbutz Beit Keshet, som hans sønn hjalp til med å finansiere, og interiøret har blitt restaurert med sitt opprinnelige innbo.

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

• Shlomo Nakdimon (שלמה נקדימון) og Shaul Mayzlish: דה האן : הרצח הפוליטי הראשון בארץ ישראל Deh Han : ha-retsah ha-politi ha-rishon be-Erets Yisraʼel / De Haan: The first political assassination in Israel, 1985, Modan Press, Tel Aviv, OCLC 21528172

[rediger] Eksterne lenker

• Biografi