Wicca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Wicca er en paganistisk religion som har flere ulike retninger og tradisjoner. Den mest kjente retningen, gardneriansk wicca, ble grunnlagt av Gerald Gardner (1884–1964) tidlig på 1960-tallet. Gardner hevdet å ha blitt innviet i en overlevende heksereligion i 1939, men det regnes som mer sannsynlig at Gardner grunnla denne religionen selv. Gardner var innviet i den Aleister Crowley-ledede ordenen O.T.O, og gardneriansk wicca bygger på mange av idéene til Crowley. Mye av det skriftlige materialet tilskrives også Gardners prestinne, Doreen Valiente.

Gardneriansk wicca er en initiatorisk religion, det vil si at man må bli innviet av en som allerede er innviet. Det er til en viss grad hierarkisk; man opererer med 3–4 grader av innvielse, og bare de som har 2. grad eller høyere kan innvie nye. Ingen kan innvie noen til en høyere grad enn de selv besitter. Innvielsen skjer fra mann til kvinne og omvendt. Man innvies til heks og prest/prestinne. Alle som er innviet er således prester eller prestinner, og det forventes at man praktiserer alene, og hvis mulig i et Coven. Ved innvielse skal den nye heksen skrive av en skyggebok som sies å være overlevert av Gardners egen skyggebok. Enkelte gardnerianske coven har seremonier som blir praktisert i nakenhet. Dette er fordi man ønsker å komme så nær naturen som mulig. På samme måte, er det mange måte som kun velger å gå barfot under ritualer.

De fleste, hvis ikke alle, retninger innen wicca stammer fra gardneriansk wicca på én eller annen måte. Den andre store retningen er alexandrisk wicca, som ble startet av Gardners elev, Alex Sanders (1926–1988) Alexandrisk wicca er mer seremonirettet, og praktiserer vanligvis ikke nakenhet. Noen tradisjoner innen moderne wicca bruker elementer fra både alexandrisk og gardneriansk wicca.

Noen finner frem til at de ikke vil tillhøre en spesiel retning og føler at det blir feil. Derfor plukker de litt fra alt og tar til seg det som de føler er det mest riktige uansett hvor det måtte komme fra. Slike wiccanere kalles Eklektiske. Mange eklektiske wiccanere velger å være Solitary, det vil si at de praktiserer religionen helt på egen hånd.

Som forskjell fra mange andre religioner sier ikke Wicca at det er den ene og eneste veien for alle, og driver ikke kampanjer mot andre religioners tradisjoner. Wicca er ikke anti-kristen; men den anerkjenner ikke eksistensen av Synd, djevelen, den dømmende og hevnende gud som er definert i kristendommen. Wicca oppfordrer den frie tanke, kreativitet, individualisme, og personlig, spirituell vekst. Det er en feiring av årstidenes syklus og av livet. Wicca oppfordrer til respekt for alt levende.

I Wicca, selv om det guddommelige blir sett på som den eneste ENE, ser vi det guddommelige som delt i to. Hvor bevegelse finner sted er det og forandring, er det aktivitet og mottakelighet, flo og fjære. Gud og det guddommelige er energi; energi er forandring og bevegelse. Hvor bevegelse finner sted er det og forandring, er det aktivitet og mottakelighet, flo og fjære. Det guddommelige blir derfor sett på som mannlig og kvinnelig, Gudinne og Gud. Innenfor forskjellige covens og tradisjoner kan vektleggelsen på Guden og Gudinnen variere, men alle tradisjoner mener at for at det skal være en helhet i det guddommelige, så må det omfatte både maskulint og feminint. Å tilbe bare en av disse aspekter vil skape ubalanse.

Gudinnen er ofte beskrevet som trippel eller tredelt, og hennes aspekter som Jomfru, Mor og Vis kvinne eller Volve blir assosiert med Månens aspekter; voksende, full og ebbende. Hun er kjent ved flere navn. Æret forskjellig som Aradia, Arianhrod, Bride/Brighid, Cerridwen, Diana, men bak hennes mange ansikter finner vi den varige essensen av det guddommelige Feminine; det som er mystisk og paradoksalt, alltid det samme men alltid i forandring.

Wicca og andre Paganistiske tradisjoner tilber Gudinnen. Gudene som vi tilber tar form i idealer vi streber etter. For å forstå fullheten i vårt menneskelige potensiale, må vi tilbe både det mannlige og kvinnelige i det guddommelige. Selv om mange tenker mest på kvinner når det gjelder gudinne-tilbedelse, er også Gudinnen-orienteringen i Wicca viktig for menn. Hvis menn skal finne sin indre helhet må de også praktisere en religion som gjenkjenner det indre feminine som leder en mann til sin spirituelle skjebne.

Dette er ikke for å sette til side den Hornede Gudens viktighet, for dette er et viktig bilde for å forstå menneskelig natur. Denne eldgamle guddom som er dyr, menneske og Gud symboliserer det som mennesker må strebe etter; de tre aspekter av vår natur, integrert i harmoni. Som Gudinnen, er Guden tilbedt ved mange navn som f.eks. Herne, Cernunnos, Karnayna, men alle navnene har samme roten; hornèd. Hans bilde er essensen på menneskelig perfeksjon. Han er ingen fjern person i en uhåndgripelig himmelsk virkelighet. Han har hover og er i kontakt med Naturens verden, men hornene hans er tegn på guddommelighet, for de strekker seg mot stjernene.

I tillegg til å gå inn i et presteskap, blir de som innvies i Wicca også innviet som Hekser. Hekser praktiserer det som er kjent som «håndverket» eller «The Craft», en tradisjon av gammel visdom og lore. Ordet «heks» som er et vanskelig et, er fullt av negative sidebetydninger. Det innbefatter mye frykt som kommer opp i sinnene til mange vanlige mennesker som leser noe fra f.eks kristne fundamentalister eller tabloidpressen og som insisterer på å si at Heksekunst/heksehåndverk og "svart magi" er det samme. Derfor er det mange som kanskje tenker på å bevege seg vekk fra dette, men flere hekser mener dette er et feiltrinn fordi det vil være en krenkelse mot forfedre som har dødd for det de tror på.

Tradisjonelt blir hekser regnet for å ha spesielle evner, men de fleste mennesker som går inn i Wicca har ikke større evner innenfor klarsyn og magi enn en hvilken som helst annen person, og dette er heller ikke nødvendig. Kapasiteten til en vanlig person er heller viktig når det gjelder læringsprosessen. Mange av oss bruker ikke mer enn en tidel av hjernekapasiteten vår, og Wicca handler om å utarbeide og utvikle sinnet og sjelen.

I Wicca æres gudene på åtte viktige fester eller Sabbater gjennom året. De 4 store (merket i kursiv) og de 4 små(Jevndøgn og Solverv):

• Samhain (31. oktober)
• Yule (ca. 21. desember – vintersolverv)
• Imbolc (1. februar)
• Ostara (ca. 21. mars – vårjevndøgn)
• Beltane (1. mai)
• Litha (ca. 21. juni – sommersolverv)
• Lammas (1. august)
• Mabon (ca. 21. september – høstjevndøgn)

Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles Esbater.

Wicca har ingen hellige skrifter, slik som man i kristendom, islam og jødedom har Bibelen, Koranen og Toraen. Wicca lever derimot etter The Wiccan Rede, som har følgende læresetning:

Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre.

[rediger] Litteratur

• Gardner: Witchcraft today
• Gardner: The meaning of witchcraft

[rediger] Ekstern lenke

• Wicca.no
• Jakter på hekser fra Forskning.no
• Nordisk Paganistforbunds internettside
• Akasha Forum