Vicarius
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlige uttrykk under Romerriket | |
Romerske kongedømme (753 f.kr. – 510 f.kr.) |
|
Romerske republikk (510 f.kr. – 27 f.kr.) |
|
Keiserriket (27 f.kr – 1453 e.kr) |
|
Principatet | Dominatet |
Vestromerriket | Østromerriket |
Magistrat | |
---|---|
Konsul | Pretor |
Kvestor | Promagistrat |
Aedil | Tribun |
Censor | Guvernør |
Ekstraordinære magistrater | |
Diktator | Magister equitum |
Triumvirat | Decemviri |
Vanlige titler og betegnelser | |
Pontifex Maximus | Legatus |
Dux | Officium |
Prefekt | Vicarius |
Vigintisexviri | Liktor |
Magister militum | Imperator |
Princeps senatus | Keiser |
Augustus | Caesar |
Tetrarki | Ridder |
Politiske institusjoner | |
Senatet | Cursus honorum |
Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
Romerretten | Romersk borger |
Imperium | Concilium Plebis |
Vicarius var i antikkens Roma ekvivalent med det vi dag kaller -vise (stedfortreder, som for eksempel visepresident]]), og er opphavet til dagens begrep «vikar».
De ulike vicariusen var, i antikkens Roma, knytt til hver enkelt magistrat, som for eksempel Vicarius Praetoris (se pretor).