Principatet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlige uttrykk under Romerriket | |
Romerske kongedømme (753 f.kr. – 510 f.kr.) |
|
Romerske republikk (510 f.kr. – 27 f.kr.) |
|
Keiserriket (27 f.kr – 1453 e.kr) |
|
Principatet | Dominatet |
Vestromerriket | Østromerriket |
Magistrat | |
---|---|
Konsul | Pretor |
Kvestor | Promagistrat |
Aedil | Tribun |
Censor | Guvernør |
Ekstraordinære magistrater | |
Diktator | Magister equitum |
Triumvirat | Decemviri |
Vanlige titler og betegnelser | |
Pontifex Maximus | Legatus |
Dux | Officium |
Prefekt | Vicarius |
Vigintisexviri | Liktor |
Magister militum | Imperator |
Princeps senatus | Keiser |
Augustus | Caesar |
Tetrarki | Ridder |
Politiske institusjoner | |
Senatet | Cursus honorum |
Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
Romerretten | Romersk borger |
Imperium | Concilium Plebis |
Principiatet kommer av det latinske ordet princeps, som betyr sjef, eller først. Principiatet er brukt som beskrivelse av et politisk regime som er styrt av en slik form for regjering. Uttrykket ble først brukt av Caesar Augustus, den første romerske keiser. Han ville unngå å gjeninnføre det klassiske monarkiet, som var så hatet, og heller innføre et nytt monarki som holdt seg innenfor de konstitusjonelle rammene til republikken
- Principiatet er ofte karakterisert som den første av de to periodene i Romerriket, etterfulgt av dominatet.