Kollegialitet (romersk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme(753 f.kr. – 510 f.kr.) |
|
| Romerske republikk (510 f.kr. – 27 f.kr.) |
|
| Keiserriket (27 f.kr – 1453 e.kr) |
|
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Kollegialitet var i den romerske forfatningen prinsippet om at et embete til en hver tid måtte bestå av to personer, kollegaer. Dette for at den ene skule regulere den andre, for å forhindre eventuelt maktmisbruk. Det var for eksempel alltid to konsuler, det høyeste embetet under republikken. Unntaket var i krisetilstander, da senatet valgte ut ekstraordinære magistrater, som for eksempel en diktator
