Tjuvholmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 59°54′26.539″ N 10°43′20.017″ Ø

Tjuvholmen
Tjuvholmen sett fra Aker brygge, mars 2008. Foto: Helge Høifødt
Basisdata
Navn:	Tjuvholmen ([1]–[2])
Bydel:	Frogner
Kommune:	Oslo
Grenser til:	Aker Brygge, Filipstad, Oslofjorden
Navnebakgrunn:	Tyver pleide å være her på 1700-tallet

Tjuvholmen er en landfast holme i indre havnebasseng i Oslo, mellom Pipervika og Filipstad. Odden går ut fra Aker brygge. Tjuvholmen vil frem til 2012 bli utbygget som en del av Fjordbyen, med blant annet boliger.

Tjuvholmen (1)^[1] er også en gateadresse med kun ett husnummer.

Innhold 1 Navnet og historien 2 Utbyggingen 2005-2012 3 Referanser 4 Litteratur og eksterne lenker

[rediger] Navnet og historien

Navnet Tjuvholmen stammer fra 1700-tallet. Før annen verdenskrig var Tyveholmen også i bruk, som den dannede formen. Tjuvholmen er Vikamålets form. Navnet (Thiugholmen) er første gang nevnt i 1616, i en innskrift på Akershus festning. Man vet at tyver ble hengt her i 1730, og tyver holdt visstnok til på holmen. Det var vanlig langs kysten med rettersteder på holmer og odder.

En gang har Tjuvholmen vært en øy, og det er oppfyllinger som ga landfeste. En bratt knaus på Tjuvholmen ble sprengt bort midt på 1800-tallet. Bukten mellom Tjuvholmen og Aker brygge, i dag Dokken, ble opprinnelig kalt Rakkerbukten, senere Tyveholmsbukten. Tyvholmsgrunnen som lå utenfor odden var en mye brukt fiskeplass.

I 1806 fant den tyske geologen Leopold van Buch bergarten som fikk navnet rombeporfyr, som er spesiell for Oslofeltet.

Stiftsprost Holmboe startet i 1757 pottemakeri på Tjuvholmen, med leire fra Pipervika. Driften varte i 80 år, og bedriften laget blant annet blå, glasserte takstein, glasserte kakkelovner og ornamenter.^[2]. Fra 1856 drev F.H. Frölich Holmens fyrstikfabrik på Tjuvholmen, til den brant i 1861.

Fra 1828 ble det arbeidet med planer om slottsbrygge på Tjuvholmen, men planene ble ikke satt ut i livet. I 1839 ble det åpnet sjøbad for kvinner på Tjuvholmen, etter initiativ fra Oslo Byes Vel. Badet ble kommunalt i 1872, og flyttet til Filipstadbukten i 1899. Fra 1869 var det et herrebad på vestsiden av holmen, i drift til 1921.

I 1874 var holmen forsamlingssted for byens sosialister, med blant annet Olaus Fjørtoft, omtalt som byens første sosialstmøter. Møtene er tema i Gunnar Heibergs skuespill Tante Ulrikke. Aftenposten refererte spottende fra møtene, og mente at Tjuvholmen hadde en «fortrinlig Beliggenhed som Forlystelsesetablissement for Kristiania».

Akers mekaniske verksted, som lå der Aker brygge ligger i dag, kjøpte tomten midt på 1800-tallet og planla tørrdokk på Tjuvholmen, men heller ikke dette ble gjennomført. Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til havnevesenet i 1919. Havnevesenets utbygging av kaianlegg (Tjuvholmsutstikkeren slik den lå til utbyggingen startet i 2005) i mellomkrigstiden og noe etter annen verdenskrig medførte at arealet på Tjuvholmen økte fra 5 til 33 mål. På 1960-tallet leiet Fred Olsens rederi kaien, fra 1971 drev Nylands Mek. Verksted verft her. Fra 1982 har Tjuvholmen blitt brukt til kontor, lager, terminal. Blant andre har Statens balletthøgskole, Operahøgskolen og andre kunstnere hatt lokaler på Tjuvholmen.

[rediger] Utbyggingen 2005-2012

Oslo bystyre vedtok Fjordbyplanen i 2000. Sommeren 2002 ble det gjennomført en salgskonkurranse der det kom inn ni forslag. Utstillingen av forslagene ble besøkt av 8000 mennesker. I finalen var utkastet Fjordparken (Linstow eiendom og Snøhetta arkitekter) og Utsyn (Selvaaggruppen, Aspelin Ramm og arkitekt Niels Torp). Utsyn vant. Hele Tjuvholmen eies i dag av Tjuvholmen KS.

Byggestart var sommeren 2005. I 2007 åpnet gatene Bolette Brygge, Lille Stranden og Tjuvholmen allé, foruten Olav Selvaags plass, som alle ligger nær Aker brygge. Noen butikker og serveringssteder åpnet samtidig.

De tre øyene som lages, Akerodden (nærmest Aker brygge, høy andel næring), Tjuvholmen (mest boliger) og Skjæret (park, kultur) avdeles med kanaler, for å utnytte nærheten til vannet. All parkering vil være under terrenget, slik at gater og plasser blir bilfrie.

Ferdigstillelse er planlagt i perioden 2007-2012. Flere kjente arkitekter tegner hver sine deler av utbyggingen. Ferdig utbygget vil Tjuvholmen inneholde

• ca. 1200 boliger, hvorav ca. 400 utleieboliger
• hotell, butikker og kontorer
• Astrup Fearnley kunstmuseum på Skjæret, med skulpturpark, planlagt innflytting 2012
• opplevelsessenteret «Extreme North» for å formidle kunnskap om de norske oppdagere og ekspedisjonene deres
• parkanlegg på østsiden av holmen, på Skjæret og på Akerodden med navnet Akerhaven
• badestrand og gjestehavn ved kanalen mellom Skjæret og Tjuvholmen
• et 93 meter høyt tårn samme sted, med heis opp til cirka 45 meters høyde
• anløpssted for rutebåt på sydspissen.

Utkastet til reguleringsplan for Skjæret og Akerhaven fra april 2008 har planlagt politisk behandling senhøsten 2008.

[rediger] Referanser

1. ^ Oslo kommune – Gatenavn. Oslo kommune. Besøkt 4. februar 2007.
2. ^ Olav Wetting: «Et tverrsnitt gjennom industrihistorien». I: Oslo – bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 302

[rediger] Litteratur og eksterne lenker

• Gunnar Rudie: «Omkring Tyveholmen og dens historie». I: Byminner, 3/1976, ss. 17-32.
• Kart med Tjuvholmen, 1794. Byarkivets hjemmeside (lest 3. mai 2008)
• Prinsippsak om byutvikling på Tjuvholmen, Plan- og bygningsetaten 2002, 59 sider pdf. Vinnerutkastet Utsyn er beskrevet fra side 23
• Tjuvholmen, felt 4, 5, 6 med Skjæret og Akerhaven. Planforslag til offentlig ettersyn. Reguleringsplan. Plan- og bygningsetaten, 2008, 21 sider, pdf (lest 3. mai 2008)
• Eiendomsselskapets hjemmeside
• Tjuvholmen F1 på Veidekkes nettsted
• Tjuvholmen F2 og F3 på Veidekkes nettsted