Theodor Mommsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobelprisen i litteratur 1902 |
Christian Matthias Theodor Mommsen (født 30. november 1817 i Garding, Slesvig, død 1. november 1903) var en tysk historiker. Han regnes som den største klassisist i det 19. århundre og hans arbeider om romersk historie er fremdeles av grunnleggende betydning for forskningen om denne epoken. Han mottok Nobelprisen i litteratur i 1902.
[rediger] Liv
Mommsen ble født i Schleswig, som på den tiden var i personalunion med Danmark. Han studerte jus i Kiel og senere historie, et fag han til slutt ble professor i i Berlin.
Mommsen er kjent som en av de store ekspertene på klassisk historie, det vil her si Romerriket. I hans litterære produksjon inngår over tusen tekster. Trass i at han fikk nobelprisen i litteratur skrev han ingen skjønnlitterære tekster.
Hans største verk er Römische Geschichte (Romersk historie) som kom ut i tre bind mellom 1854 og 1856 og tok for seg den romerske historien fram til slutten av den romerske republikken og Julius Cæsar.
Mommsen var fra 1863 til 1866 og igjen fra 1873 til 1879 medlem av den preussiske landdagen (parlamentet), og fra 1881 til 1884 medlem av Riksdagen, først for det liberale Fortschrittspartei, senere for det nasjonalliberale partiet og til slutt for de såkalte Sezessionisten.
[rediger] Eksterne lenker
- Litteratur av og om Theodor Mommsen i det tyske nasjonalbibliotekets katalog
| Forrige mottager: Sully Prudhomme |
Nobelprisvinner i litteratur (1902)
|
Neste mottager: Bjørnstjerne Bjørnson |
