Tempelridderordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tempelridderordenen, også kalt Tempelherreordenen, var en kristen munkeorden med militære funksjoner som ble opprettet under korstogene. Den ble dannet i 1118 for offisielt å beskytte pilegrimene i Det hellige land, men egentlig for å finne noe som man trodde var i ruinene av Salomons tempel. Om ridderene fant det eller ikke, eller hva det var, er noe diffust. Grunnleggerne var ni franske riddere ledet av Hugyens De Paynes og Geoffrey St Omar.

Brenning av tempelriddere.

Tempelridderordenens segl

Tempelridderordenen var en av de tre store ridderordenene under korstogstiden. De andre var Johannitterordenen og den Tyske Ridderorden. Deres fulle navn var De fattige riddere av Salomons tempel (eventuelt Kristi og Salomons tempels fattige riddere), hvilket ikke forhindret ordenen i å samle store rikdommer, noe som førte til dens fall.

Tempelridderordenen utviklet en effektiv administrasjon med et internasjonalt nettverk av festninger og regelmessige væpnede transporter. Den ble derfor snart sysselsatt med å oppbevare og transportere penger og andre verdisaker, og dessuten med å låne ut penger til konger og andre mektige skikkelser.

Da muslimene under ledelse av Saladin gjenerobret Jerusalem i 1190, fortsatte tempelridderene sin virksomhet i Europa. Mange konger sto i dyp gjeld til tempelridderne, blant dem den franske kongen Filip IV. Den 13. oktober 1307 arresterte han hele ledelsen for ordenen og anklaget dem for forbrytelser mot den sanne religion. Mange tempelriddere ble drept og ordenens eiendommer ble beslaglagt. Hundrevis av franske tempelriddere tilsto å ha tilbedt djevelen Baphomet, og ha forbannet Jesus osv. men 600 av dem erklærte seinere at tilståelsene var falske, og bare avlagt på grunn av tortur hos inkvisisjonen.

Før stormester Jacques de Molay sammen med tre andre tempelriddere ble brent til døde i Paris i mars 1314, erklærte han:

Jeg har sannelig tilstått at Ordenen er skyldig, men dette har jeg gjort bare for å redde meg selv fra grusom tortur, ved å si det mine fiender ønsket jeg skulle si.

Forfølgelsen av tempelridderne var hardest i Frankrike. I land som Portugal og Skottland fortsatte den sin virksomhet, men skiftet navn.

Tempelridderordenen har vært omspunnet i myter siden middelalderen. Ifølge vedvarende legender fortsatte den å eksistere under jorda, og mange moderne okkulte ordener sier seg å stamme fra Tempelridderne. Det finnes indisier som antyder en viss forbindelse fra tempelridderne til det seinere frimureriet. Mer fantasifulle rykter hevder at tempelridderne var i besittelse av Paktens ark, Den hellige gral, De vises stein og andre skatter. Noen slike legender vil også ha det til at skatten i Nova Scotia og hemmeligheten i Rennes Le Châteu stammer fra Tempelridderordenen.

Frimureriet i Norge hevder i sine historieleksjoner å stamme fra tempelridderne. Det samme gjelder flere andre ordenssamfunn, heriblant en rekke avholdslosjer, hvorav en sågar betegner seg selv som Tempelridderordenen.

Tempelridderenes rangorden var: Hugues de payens, Geofrrioi de sante omer, Andre de mantbard, Nivard de montdidier, Archambaud de saint-amand, Andre de gondemare, Rossa de clarivaux, Hugues conte de champagne (begynner øverst). Forkortelser: HP, GS, AM, NM, AS, GB, AG, RC, HC.