Tasmanhavet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tasmanhavet (engelsk: Tasman Sea) er havområdet mellom Australia og New Zealand, og utgjør den sørvestligste delen av Stillehavet. I nord trekkes grensa mot Korallhavet ved 30°S, og i sør trekkes grensa mot Stillehavet langs ei linje mellom den newzealandske Aucklandøya til sørspissen av Tasmania.
Tasmanhavet har fått navnet etter den nederlandske oppdageren Abel Janszoon Tasman, den første europeer som oppdaget New Zealand og Tasmania. Den britiske oppdageren James Cook utforsket Tasmanhavet på sin første oppdagelsesferd i 1770-årene.
Flere øyer ligger i Tasmanhavet, alle tilhørende Australia:
- Lord Howe Island and its subsidiary islands
- Ball's Pyramid
- Norfolkøya, beliggende i det nordlige Tasmanhavet, på grensen til Korallhavet
