Svenska kyrkan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°54′59.″ N 10°44′47.″ Ø Svenska Kyrkan, det vil si (Den) Svenske kirken, regnes som Sveriges nasjonalkirke. Den regnes ikke lenger som statskirke. Den er evangelisk-luthersk og erstattet katolisismen i forbindelse med reformasjonen.
Navnet Svenska kyrkan dukker for første gang opp i en lovtekst i 1860 (i den første svenske dissenterloven). Et eget navn for kirken i Sverige ble da nødvendig for å skjelne mellom Svenska kyrkan og andre trossamfunn, hvis eksistens ble erkjent for første gang av staten gjennom dissenterlovgivningen. Tidligere talte man heller om kyrkan i Sverige eller den svenska kyrkan. Den 1. januar 2000 ble relasjonene mellom Svenska kyrkan og staten endret, oe som innebærer at kirken ikke lenger statskirke, men fortsatt anses som den såkalte folkekirke i Sverige. Imidlertid er Svenska kyrkan fortsatt til en viss grad styrt av riksdagen, gjennom «Lag om Svenska kyrkan» (1998:1591), «Lag om införande av lagen om Svenska kyrkan» (1998:1592) samt «Lag om registrerat trossamfund» (1998:1593) og «Lag om avgift till registrerat trossamfund» (1999:291).
Et særtrekk er at kirken fortsatt hevder å inneha apostolisk suksesjon, noe de fleste protestantiske kirker ikke hevder å ha.
[rediger] De svenske bispedømmer
Den svenske kirke er inndelt i tretten bispedømmer, stift, og Uppsala stift er et erkebispedømme.
| Stift | Etablert | Område | Domkirke |
| Uppsala ärkestift | 1130-tallet, 1164[1] | Uppland unntatt søndre delen, Gävleborgs län | Uppsala domkirke |
| Linköpings stift | tidlig på 1100-tallet | Östergötland, nordre Småland | Linköping domkirke |
| Skara stift | 1070-tallet | Midre og nordre Västergötland | Skara domkirke |
| Strängnäs stift | tidlig på 1100-tallet | Södermanland unntatt norøstre delen, Närke | Strängnäs domkirke |
| Västerås stift | tidlig på 1100-tallet | Västmanland, Dalarnas län | Västerås domkirke |
| Växjö stift[2] | 1170-tallet | Vestre og søndre Småland, Öland | Växjö domkirke |
| Lunds stift | 1060, 1103[3] | Skåne, Blekinge | Lunds domkyrka |
| Göteborgs stift | 1620 | Vestre Västergötland, Halland, Bohuslän og sørvestre Dalsland. | Göteborgs domkirke |
| Karlstads stift | 1647[4] | Värmland, Dalsland unntatt Valbo-Ryr. | Karlstads domkirke |
| Härnösands stift | 1647 | Västernorrlands län, Jämtlands län | Härnösands domkyrka |
| Luleå stift | 1904 | Norrbottens län, Västerbottens län | Luleå domkyrka |
| Visby stift | 1645 | Gotland, Svenska kyrkan i utlandet | Visby Sankta Maria domkyrka |
| Stockholms stift | 1942 | Södra Uppland, nordøstre Södermanland | Storkyrkan |
[rediger] Litteratur
- Carl Henrik Martling: Fädernas kyrka och folkets - Svenska kyrkan i kyrkovetenskapligt perspektiv, Verbum 1992 ISBN 91-526-1808-0
- Erik Petrén: Kyrka och makt - Bilder ur svensk kyrkohistoria, Bokförlaget Signum 1990. ISBN 91-87896-02-8
- Kyrkans liv. Introduktion till kyrkovetenskapen, utg. av Stephan Borgehammar Verbum 1993. ISBN 91-526-2114-6
- Sveriges kyrkohistoria 8 band. Olika författare. Huvudredaktör: Lennart Tegborg. Verbum 1998-2005.
[rediger] Se også
