Folkekirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.

Folkekirke brukes vanligvis om kirker som har oppslutning fra størstedelen av befolkningen i et land.

Begrepet folkekirke brukes om Den norske kirke i kirkeloven av 1996, som i § 1 sier at lovens formål "er å legge til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge." Kirkemøtet har definert Den norske kirke som "en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke."

I folkekirken er dåpen kriteriet for medlemskap, alle døpte har stemmerett, og den er åpen for alle uavhengig av alder, bosted, sosial status, kjønn, seksuell legning, etnisitet, trosengasjement osv.

Folkekirken er landsdekkende og ivaretar offentlige oppgaver i henhold til lover og avtaler, f eks når det gjelder gravplassforvaltningen. Dette betyr ikke at det er sammenfall mellom kirke og folk, til tross for nær forbindelse både historisk og aktuelt. Kirkemøtet i Den norske kirke har understreket at begrepet folkekirke ikke skal brukes ekskluderende eller diskriminerende.

Folkekirken er åpen for ulike folkegrupper i Norge, inkludert det samiske folket.

Personer som velger å stå utenfor folkekirken er like fullverdige medlemmer av sine respektive folk og av Norge som nasjon.