Sveits' kantoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kantonene i Sveits er delstater i den føderale staten Sveits. Historisk og fram til midten av 1800-talet var hver kanton i den daverende konføderasjonen en suveren stat, med sine egne hærer og valutaer; den nåverende føderale strukturen ble etablert i 1848.

Ifølge konføderasjonsgrunnloven av 1999, er det offisielt 26 kantoner. Ved valg til det nederste kammeret (Ständerat) i konføderasjonsparlamentet og ved avstemninger over føderale initiativ, regner man imidlertid tallet på stater (Stände) som 23. Det er da Unterwalden, Appenzell og Basel som blir regnet for å bestå av to såkalte halvkantoner; Unterwalden består av Obwalden og Nidwalden, Appenzell av Innerhoden og Ausserhoden, mens Basel er satt sammen av Basel-Stadt og Basel-Landschaft.

På 1500-tallet bestod den sveitsiske konføderasjonen av tretten selvstyrte stater. Disse statene ble kalt kantoner (også Stand, før også Ort), og det fantes to ulike typer kantoner: De seks landkantonene og de syv bykantonene. Selv om de teknisk sett var en del av Det tysk-romerske rike, hadde de i praksis blitt uavhengige da sveitserne seiret over keiser Maximilian I i 1499, og ble offisielt anerkjent uavhengige gjennom freden i Westfalen i 1648.

Frem til 1798 var de seks landkantonene demokratiske republikker, mens de syv bykantonene var styrt av byråd. Imidlertid var både land- og bykantonene kontrollerte av små oligarki av velstående borgere. Blant bykantonene var Zürich, Bern og Basel.

Hver kanton har sin egen grunnlov, lovgivende forsamling, regjering og dømmende makt. Alle kantonenes lovgivende forsamlinger er ettkammers parlament, størrelsen varierer mellom femtiåtte og to hundre seter. Noen få lovgivande forsamlinger er generalforsamlinger (Landsgemeinden). De kantonale regjeringene består av enten fem eller syv medlemmer.

Alle oppgaver som ikke eksplisitt tilfaller konføderasjonen ifølge den sveitsiske grunnloven, er oppgaver som hører til kantonene. Kantonene bestemmer selv i hvor stor grad kommunene skal kunne styre seg selv, noe som derfor varierer mye. Størrelsen på kantonene spenner vidt: fra bare 37 til 7 105 km²; folketallet varierer fra 14 900 til 1 244 400.

I kantonale saker, er det direkte demokratiet i form av generalforsamlinger (Landsgemeinde) nå begrensa til kantonene Appenzell Innerrhoden og Glarus. I resten av kantonene blir de demokratiske rettighetene uttrykt ved hjelp av valg. Siden Jura ble opprettet i 1978 har det ikke blitt opprettet noen nye kantoner.

[rediger] Liste over kantoner

Tabellen nedenfor lister opp kantonene i samme rekkefølge som i konføderasjonsgrunnloven.

Fork.	Kanton	Siden	Hovedstad	Folketall^[1]	Areal^[2]	Folketetthet^[3]	Antall kommuner^[1]	Offisielle språk
ZH	Zürich	1351	Zürich	1 228 600	1 729	701	171	tysk
BE	Bern/Berne	1353	Bern	947 100	5 959	158	399	tysk fransk
LU	Luzern	1332	Luzern	350 600	1 493	233	107\|	tysk
UR	Uri	1291	Altdorf	35 000	1 077	33	20	tysk
SZ	Schwyz	1291	Schwyz	131 400	908	143	30	tysk
OW	Obwalden	1291	Sarnen	32 700	491	66	7	tysk
NW	Nidwalden	1291	Stans	38 600	276	138	11	tysk
GL	Glarus	1352	Glarus	38 300	685	51	28	tysk
ZG	Zug	1352	Zug	100 900	239	416	11	tysk
FR	Fribourg/Freiburg	1481	Fribourg	239 100	1 671	141	242	fransk tysk
SO	Solothurn	1481	Solothurn	245 500	791	308	126	tysk
BS	Basel-Stadt [Basel by]	1501	Basel	186 700	37	5 072	3	tysk
BL	Basel-Landschaft [Landskapet Basel]	1501	Liestal	261 400	518	502	86	tysk
SH	Schaffhausen	1501	Schaffhausen	73 400	298	246	34	tysk
AR	Appenzell Ausserrhoden	1513	Herisau^[4]	53 200	243	220	20	tysk
AI	Appenzell Innerrhoden	1513	Appenzell	15 000	173	87	6	tysk
SG	St. Gallen	1803	St. Gallen	452 600	2 026	222	90	tysk
GR	Graubünden/ Grischun/Grigioni	1803	Chur	185 700	7 105	26	211	tysk retoromansk italiensk
AG	Aargau	1803	Aarau	550 900	1 404	388	232	tysk
TG	Thurgau	1803	Frauenfeld^[5]	228 200	991	229	80	tysk
TI	Ticino	1803	Bellinzona	311 900	2 812	110	244	italiensk
VD	Vaud	1803	Lausanne	626 200	3 212	188	382	fransk
VS	Valais/Wallis	1815	Sion	278 200	5 224	53	160	fransk tysk
NE	Neuchâtel	1815	Neuchâtel	166 500	803	206	62	fransk
GE	Genève	1815	Genève	414 300	282	1 442	45	fransk
JU	Jura	1979	Delémont	69 100	838	82	83	fransk
CH	Sveits		Bern	7 261 200	41 285	174	2 890	tysk fransk italiensk retoromansk

[rediger] Fotnoter

^ ^a ^b Den 31. desember 2001 Nasjonalstatistikk
^ Oppgitt i km²
^ per km² basert på folketallet i 2000
^ Setet for regjeringen og parlamentet; setet for kantonsdomstolen er Trogen
^ Setet for parlamentet er Frauenfeld og Weinfelden

Tobokstavsforkortelsene for sveitsiske kantoner er mye brukt, for eksempel på bilskilt og i ISO 3166-2-koder med prefikset «CH-» – for eksempel CH-SZ for kantonen Schwyz.