Strålebehandling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strålebehandling er kreftbehandling ved hjelp av ioniserende stråling, først og fremst røntgenstråling og radioaktiv stråling (fra f. eks. radium, radioaktivt kobolt, fosfor eller jod).
Strålebehandling har igjennom mange år vært en anerkjent og effektiv metode i behandling av kreft. Ved strålebehandling påvirkes cellenes evne til å dele seg. Stråling påvirker bare vevet i det aktuelle strålefeltet og virkningen av strålene øker med hvor stor dosen er.
Strålebehandling kan gis utvendig (ekstern), det vil si at strålekilden er utenfor kroppen, og innvendig ved at strålekilden plasseres tett inntil en svulst (brakyterapi).
Målet med strålebehandlingen er å gi en stråledose stor nok til å ødelegge svulstvevet hvor minst mulig friskt vev blir ødelagt.
