Stadion
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stadion (av gresk σταδίων) er opprinnelig et gammelt gresk lengdemål, lik 600 gamle greske fot (podos) eller ca. 192 meter. I antikken brukte man begrepet stadion om kappløpbaner som hadde form av et langstrakt rektangel og var omgitt av sitteplasser (tribuner).
Den gamle stadion i Olympia (Hellas) kan i så måte stå som modell. Den var dessuten «en stadion lang» (192,3 m). Det er ikke kjent at et stadion har hatt påvirkning på skandinaviske lengdemål i tidligere tider.
Det er uvisst i hvilken grad lengdemålet for et stadion har variert, men det fantes også ulike typer stadion. Disse var Attic i Lilleasia og Sør-Italia (177,4 m), Olympic i Hellas og på Sicilia (192 m), Pergamene i Pergamon (nå) Tyrkia (198 m) og Aeginetan på den greske øya Aegina (199,8 m). I tillegg kjenner man målene fra de greske stadionene i Delfi (177,5), Athen (185 m) og Milet (191,4 m). Dette gir samlet sett grunnlag for å anta at målet har variert.
I romersk tradisjon var et stadion lik 625 pes (romerske fot á 29,57 cm) eller 184,8 meter.
Legg for øvrig merke til at ordet stadion på norsk er intetkjønn og ikke hankjønn, slik mange feilaktig tror.
[rediger] Moderne stadionanlegg
I moderne betydning brukes ordet stadion om idrettsarenaer som er kringsatt med tribuner, der folk kan sitte eller stå. Dagens moderne stadioner er gjerne multibruksarenaer der flere former for idrett kan utøves. Mange har en løpebane med en omkrets på 400 meter dersom den skal benyttes til kappløp innen friidrett og skøytesport. Blant fotballpublikum er imidlertid løpebaner for friidrett rundt fotballbaner upopulært, siden det gjør at tribunene må stå lenger unna fotballbanen, og sikten for publikum dermed blir dårligere.
Også hoppbakker og andre idrettsarenaer kringsatt med tribuner kan kalles stadion.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Category:Stadiums – bilder, video eller lyd |
