Somalias historie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innhold |
[rediger] Før Koloni-tiden
På 600-tallet etablerer arabiske stammer sultanatet Adel, på kysten av Aden. Dette var til 1500-tallet, da sultanatet går i oppløsning i flere mindre stater.
[rediger] Koloni-tid (1875 - 1960)
- 1875 - Egypt okkuperer byer på den somaliske kysten og deler av innlandet.
- 1860-tallet - Frankrike tar områder på den Somaliske kysten. Dette blir senere staten Djibouti.
- 1887 - Storbritannia proklamerer et protektorat over Somaliland.
- 1888 - En avtale mellom Storbritannia og Frankrike definerer grensene mellom besetningene til de kolonimaktene.
- 1889 - Italia etablerer et protektorat i det sentrale Somalia. Dette ble senere konsolidert med territorier i sør, oppgitt av Sultanen i Zanzibar.
- 1925 - Områder øst for Jubba-eleven blir overført fra Kenya, og blir den vestlige delen av det italienske protektoratet.
- 1936 - Italias Somaliland, sammen med somalisk-snakkende deler av Etiopia, blir den nye kolonien Italiensk Øst-Afrika.
- 1940 - 2. verdenskrig: Italia okkuperer britisk Somaliland.
- 1941 - 2. verdenskrig: Storbritannia erobrer hele Italiensk Øst-Afrika.
- 1950 - Italiensk Somalia blir et FN-område under italiensk kontroll.
- 1956 - Italiensk Somalia får navnet Somalia, og får internt selvstyre.
[rediger] De første årene i selvstendighet 1960 - 1969
- 1960 - De britiske og italienske delene av Somalia blir selvstendige, slår seg sammen og former den Forente Somaliske Republikk. Aden Abdullah Osman Daar blir valgt til president.
- 1963 - Grensestrid med Kenya. Diplomatiske forbindelser med Storbritannia blir brutt. Dette varer helt til 1968.
- 1964 - Grensestrid med Etiopia går over i kamphandlinger.
- 1967 - Abdi Rashid Ali Shermarke slår Aden Abdullah Osman Daar i presidentvalget.
[rediger] Tørke og krig med Etiopia (1969-1990)
- 1969 - Muhammad Siad Barre tar makten i et kupp, etter at president Shermarke blir drept i et attentat.
- 1970 - Barre erklærer Somalia som en sosialist-stat og nasjonaliserer mesteparten av økonomien.
- 1974 - Somalia blir med i den Arabiske Liga.
- 1974-75 - Omfattende tørke skaper massiv sult i landet.
- 1977 - Somalia invaderer den somalisk-bebodde Ogaden-regionen i Etiopia.
- 1978 - Somaliske tropper blir jagd ut av Ogaden, bl.a ved sovjetiske rådgivere og cubanske tropper som støtter Etiopia.
- 1981 - Opposisjonen til Barres regime begynner å komme til overflaten, etter at presidenten ekskluderer medlemmer av Mijertyn og Isaq.-klanene fra regjeringsposisjoner, og fyller disse med folk fra sin egen Marehan-klan.
- 1988 - Fredsavtale med Etiopia.
[rediger] Oppløsning og FN-styrker (1990-2001)
- 1991 -
- Klaner i opposisjon til Barre gjør opprør, og Barre må flykte fra landet.
- Den tidligere britiske delen av Somalia erklærer seg selv uavhengig.
- 1992 - US Marines landsettes nær Mogadishu i spissen for en fredsstyke fra FN. I alt blir det sendt en 28 000 mann stor FN-styrke under ledelse av USA til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp samt avvæpne de stridende hærene. Dette var første gang FN grep militært inn i et medlemsland uten dennes aksept. Aksjonen ble mislykket, FN-styrkene led et ydmykende nederlag i Mogadishu i 1993, som senere dannet grunnlaget for filmen Black Hawk Down.
- 1995 - FN-styrkene forlater landet.
- 1996 - Krigsherren Muhammad Aideed dør av skader, og blir etterfulgt av sin sønn Hussein Aideed.
- 1997 - Klanledere treffes i Kairo. Der blir det enighet om å ha en konferanse av de rivalerende klanenen, med sikte på å velge en ny nasjonal regjering.
- 1998 - Den nordøstlige regionen Puntland erklærte seg selvstendig, men er ikke internasjonalt anerkjent som en selvstendig stat.
- 1999 - Sydvestsomalia erklærte seg selvstendig.
- 2000 -
- 2001 -
- Januar - Somaliske opprørere tar kontroll over den sørlige byen Garbaharey, angivelig med militær støtte fra Etiopia.
- April - Flere krigsherre, med støtte fra Etiopia, annonserer at de vil danne sin egen regjering innen seks måneder, i opposisjon til overgangsregjeringen.
- Mai - Dusinvis av mennesker blir drept i kamper i Mogadishu, mellom regjeringssoldater og militia ledet av krigsherren Hussein Aideed.
- Mai - Folkeavstemning i Somaliland viser overveldende støtte for uavhengighet.
- August - Styrker lojale til Mohammed Hirsi Morgan erobrer byen Kismayo.
- August - FN oppfordrer til mathjelp til 500.000 mennesker i det tørkerammede sør-Somalia.
[rediger] Etter 11. september (2001-2005)
- 2001 September - FN og EU evakuerer hjelpearbeidere pga usikkerheten som en følge av angrepet på USA.
[rediger] Islamistene på offensiven (våren 2006- )
Ultimo Februar 2006: Åtte somaliske kommandanter, fem av disse er ministere, danner "Anti-Terrorism Alliance" for å håndtere en voksende islamist-styrke. Kamper bryter ut.
26. februar: Det midlertidige nasjonalforsamlingen møtes i Somalia, for første gang siden det ble formet i Kenya i 2004. Mange kommandanter, i opposisjon til president Abdullahi Yusuf, møter ikke.
21. mars - 23. mars: Harde kamper bryter ut i Mogadishu, mellom regionale krigsherrer og de islamistiske gruppene. Minst 60 omkommer iløpet av to dager.
4. mai: President Yusuf anklager USA for å støtte de sekulære krigsherrene mot islamistene. USA svarer at de vil støtte de som hindrer «terrorister» i å komme til Somalia. Andre ubekreftede rapporter, gjengitt av Global research, hevder også at USA støtter sekulære styrker i kampene.
11. mai: Hundrevis av sivile flykter fra hjememene sine i Mogadishu, etter kamper mellom de sekulære og islamittiske styrkene.
24. mai: Harde kamper fortsetter i Mogadishu, trass i en våpenhvile. FN oppfordrer begge partene om å stoppe kampene.
2. juni: Tusenvis av tilhengere av den islamittiske «Islamic Courts Union» protester mot amerikansk innnblading i en demonstrasjon i Mogadishu.
4. juni: Styrker fra «Islamic Courts Union» erobrer byen Balad, en viktig by like utenfor Mogadishu. Byen erobres fra en av de skulære krigsherrene.
5. juni: Sheik Sharif Sheik Ahmed, lederen for «Islamic Courts Union», hevdet 5. juni 2006, at hans styrker har nedkjempet alliansen med krigsherrer som har forsøkt å få kontroll i Mogadishu. Barud, som er Mogadishus øverste religiøse leder, ber somalierne «knuse» all motstand mot at landet skal styres etter retningslinjene i sharia. I dag har Mogadishu 11 domstoler som arbeider i henhold til den strenge muslimske straffeloven. Ahmed sier også: "We want to restore peace and stability to Mogadishu. We are ready to talk to anybody and any group for the interest of the people."
23. juni: Den svenske kameramannen Martin Adler blir skutt og drept, av en enslig drapsmann, under en reportasje av en demonstrasjon i Mogadishu.
26. juni: Sheik Hassan Dahir Aweys blir utnevnt som Somalia sin nye leder av Parlamentet i regionene kontrollert av «Islamic Courts Union». Aweys er etterlyst av USA for terrorisme.
14. juli: De islamittiske styrkene begynner å konsolidere sin kontroll ved å samle inn våpen fra de nedkjempede styrkene til krigsherrene i Mogadishu [1].
[rediger] Fotnoter
[rediger] Eksterne lenker
Algeria | Angola | Benin | Botswana | Burkina Faso | Burundi | Djibouti | Egypt | Ekvatorial | Elfenbenskysten | Eritrea | Etiopia | Gabon | Gambia | Ghana | Guinea | Guinea-Bissaus | Kamerun | Kapp Verde | Kenya | Komorene | Kongo | Kongo-Brazzaville | Lesotho | Liberia | Libya | Madagaskar | Malawi | Mali | Marokko | Mauritania | Mosabik | Nambia | Niger | Nigeria Rwanda | Senegal | Den sentralafrikanske republikk | Seychellene | Sierra Leone | Somalia | Sudan | Swaziland | Sør-Afrika | São Tomé og Prínsipe | Tanzania | Togo | Tsjad | Tunisia | Uganda | Zambia | Zimbabwe
