Solur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et solur er et enkelt instrument som viser tiden på døgnet, ut fra solens plassering på himmelen. Det kan også vise datoen, ut fra solhøyden på det angjeldende tidspunkt.
Innhold |
[rediger] Historie
Soluret er et av de eldste kjente astronomiske instrumenter, kjent fra Kina ca. 500 f.Kr. og fra det gamle Egypt. En form for solur er også nevnt i Det gamle testamentet (Jesaja 38:2)[1] .
[rediger] Beskrivelse
Det finnes mange ulike typer solur både av ulik form og bruk. Noen konstrueres for et bestemt sted, noen kan flyttes og må stilles inn for det aktuelle stedet, og noen er bærbare. De aller fleste solur består av en viser, gnomon, som kaster skygge på en urskive. Det finnes også solur som består av et speil som lager en flekk av lys på urskiven.
Viseren kan være en stang som er parallell med jordaksen, men den kan også være en trekant hvor en av kantene er parallell med jordaksen.
Urskiven kan være en plan flate med markering av timer, en ring eller en annen egnet flate. Timemarkeringene kan være justert slik at de tar hensyn til lengdegraden.
I områder hvor det er midnattssol, kan noen typer solur brukes hele døgnet om sommeren.
[rediger] Ulike typer solur
Her er en oversikt over noen typer solur. Med polaksen menes jordas rotasjonsakse som går fra pol til pol.
[rediger] Ekvatoriale solur
Ekvatoriale solur er solur med en stang parallell med jordaksen som viser og en urskive parallell med ekvator. Timene er markerte med 15 grader mellom hver timemarkering og endres ikke etter breddegraden hvor soluret skal brukes. Soluret kan justeres for lengdegraden det skal brukes på ved å dreie urskiven med eller mot sola. Dette er den enkleste formen for solur.
[rediger] Armillariske solur
Armillariske solur kan betraktes som en undergruppe av ekvatoriale solur, men med en ringformet urskive (se bildet). Ringen som utgjør urskiven skal være parallell med ekvator.
Armillariske solur finner vi i dag ofte som hageornamenter.
[rediger] Horisontale solur med loddrett viser
Horisontale solur med loddrett viser har en horisontal urskive og en loddrett stang som viser. Avstanden mellom timemarkeringene er ulik gjennom døgnet. Urskiven må konstrueres for breddegraden hvor soluret skal stå og kan konstrueres slik at den tar hensyn til lengdegraden hvor soluret skal stå.
Siden viseren ikke er parallell med polaksen, vil uret vise feil tid utenom ved jevndøgnene og ved middag/midnatt, uavhengig av om man tar hensyn til lengdegrad og tidsjevninga (se under).
Eksempel: Rundkjøringen på Torvet i Trondheim, hvor Olavstatuen er viseren.
[rediger] Horisontale solur med polrettet viser
Horisontale solur med polrettet viser har en horisontal urskive og en viser som er parallell med polaksen. Viseren er ofte formet som en trekant hvor en av kantene er parallell med polaksen. Avstanden mellom timemarkeringene er ulik gjennom døgnet. Urskiven må konstrueres for breddegraden hvor soluret skal stå og kan også konstrueres slik at den tar hensyn til lengdegraden hvor soluret skal stå.
Siden viseren er parallell med jordaksen vil soluret vise rett tid dersom man korrigerer for tidsjevning og evt lengdegrad dersom urskiven ikke alt er justert for det.
Eksempel: Soluret i Longyearbyen
[rediger] Vertikale solur med polrettet viser
Vertikale solur med polrettet viser har en vertikal urskive, ofte på en vegg. Viseren kan være en trekant med en kant parallell med polaksen, eller en bøyle med en kant parallell med polaksen. Avstanden mellom timemarkeringene er ulik gjennom døgnet. Urskiven må konstrueres for breddegraden hvor soluret skal stå og kan konstrueres slik at den også tar hensyn til lengdegraden hvor soluret skal stå. Samtidig må den justeres etter veggens orientering, alt etter om den er direkte sydvendt, eller vender i en annen retning.
Vertikale solur kan ikke vise tiden i mer enn 12 timer.
Eksempel: Soluret på Sofus Lie auditoriet på Blindern, Oslo.
[rediger] Landskapet som solur
I Norge er solen aldri langt unna horisonten og man kan lett se sola og landskapet samtidig. Dette gjorde at man i tidligere tider bruket landskapsmerker som tidsmål. Navn som Middagsfjell og Nonstind er ofte rester etter denne bruken.
[rediger] Bærbare solur
Før mekaniske ur ble allemannseie, fantes det bærbare solur av ulike typer. Noen var en kombinasjon av horisontale og vertikale solur som ble stilt inn ved hjelp av kompass og kjennskap til breddegraden man var på. Andre kunne leses av uten å vite himmelretningene, bare man visste datoen og breddegraden.
[rediger] Montering armillariske solur
Har man anskaffet et vanlig solur for montering i hager, bør man først finne en plassering uten sjenerende skygger. Soluret bør monteres på en sokkel slik at det kommer et stykke over bakken. Dernest er det viktig at stangen som kaster skygge er orientert tilnærmet nøyaktig mot himmelens polpunkt. Det enkleste er å foreta orienteringen om kvelden/natten ved å sikte langs stangen mot polarstjernen. Hvis det ikke er mekaniske justeringsmuligheter på selve soluret, må selve sokkelfestet justeres til orienteringen av stangen er riktig.
En alternativ metode er å bruke et kompass. Først bestemmes gnomons horisontale projeksjon. Med kompasset rettes denne mot nord. En bør ta hensyn til stedets misvisning dersom en benytter et vanlig magnetisk kompass. En annen metode for å finne sann nord er å setta av retningen til soloppgang og til solnedgang på en sirkel. En trekker en rett linje mellom punktene. En ny linje vinkelrett på den første vil peke mot sann nord.
Før soluret monteres fast, må den graderte klokkeslettinndelingen på soluret kontrolleres. Det mest riktige er at soluret viser sann soltid etter lengdegraden på oppstillingsstedet. Det vil si at laveste punktet på graderingsskalaen skal være når solen står høyest på himmelen og vise kl. 12:00 på skalaen. I Oslo (10,75° Ø) vil dette være ca. kl. 12:17 (klokketid - sommertid ikke medregnet).
[rediger] Tidsjevning
Tidsjevning er forskjellen mellom sann soltid og middelsoltid (målt i middelsoltid). Solur som ikke er justert for lengdegrad, viser er sann (lokal) soltid, mens klokker går etter norsk normaltid. Sann soltid er tiden gitt av den sanne (fysiske) solen, og norsk normaltid er basert på middelsoltiden ved 15° Ø. Å gå fra lokal middelsoltid til middelsoltiden ved 15° Ø, er relativt enkel og den samme gjennom hele året (se punkt 1 under avsnittet Fra solurtid til klokketid).
Forskjellen på sann soltid og middelsoltid varierer gjennom året, en effekt som oppstår på grunn av jordaksens helling i forhold til jordbaneplanet, og jordbanens elliptiske form.
Siden forskjellen endres gjennom året, må man enten bruke en tabell eller en graf som vist til høyre.
[rediger] Fra solurtid til klokketid
Det er tre forhold som vil skape avvik mellom klokketid og solurtid.
- 1. Forholdet til lengdegrad. Hver 15. lengdegrad tilsvarer 1 times tidsforskyvning. Det vil si at en lengdegrad tilsvarer 4 minutter. Norge ligger i tidssone CET, som er UTC+1 time. Det vil igjen si at klokketiden er regnet ut fra 15°Ø. Noen solur kan ha denne justeringen innebygget
- 2. På grunn av jordens elliptiske bane rundt solen, vil vi få et avvik fra klokketid som varierer gjennom året (se figur).
- 3. Eventuell sommertid.
Et solur plassert i Oslo vil derfor 1. juli vise 12:00 når klokketiden er 13:21 (12:00 + 0:17(1) + 0:04(2) + 1:00(3) )
Et solur plassert i Vadsø (31,1°Ø) vil 1. juli vise 12:00 når klokketiden er 12:00 (12:00 - 1:04(1) + 0:04(2) + 1:00(3) )
 |
Commons: Sundial – bilder, video eller lyd |
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne linker
Solursida – norsk side om solur
Norske solur – ufullstendig oversikt over solur i Norge
British Sundial Society
North American Sundial Society
Sundials on the Internet
