Skøyter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne siden er om skøyter som redskap. For sporten hvor disse brukes, se hurtigløp på skøyter, for andre betydninger, se skøyte.
Skøyter er redskap til å feste på føttene og skøyte (gli bortover) med.
Det er to hovedformer for skøyter:
- Isskøyter, til å gli på is med
- Rulleskøyter, til å bevege seg på asfaltert underlag e.l. med
Innhold |
[rediger] Isskøyter
[rediger] Historikk, benskøyter og ispigg
Isskøyter er kjent tilbake til vikingetiden og er nevnt i Snorres Kongesaga. Snorre skriver at Øystein Magnussøn mente at han var den beste skøyteløperen og at broren, Sigurd Magnussøn (Jorsalfare) ”ikke gikk bedre enn et naut”.
Det er funnet mange skøyter fra denne tiden. De er laget av ben fra store dyr, gjerne mellomfotbenet fra hest eller okse. Benet er gjennomhullet slik at det kan festes til bena med remmer.
Det antas at skøyteløperen den gangen tok seg frem ved hjelp av en ispigg på en stav som ble ført mellom bena med begge hender. Man tror skøytene ble brukt både til nytte som f. eks. i forbindelse med isfiske og til å ta seg raskt over islagte vann, og til hygge – i konkurranser, ”kappestrid” og ”mannjevninger”.
[rediger] Metallskøyter
De første skøytene helt av metall ble laget rundt 1850. Også disse skøytene ble festet til fottøyet med remmer. Ut fra formen på skøytestålet ble remskøytene også kalt snabelskøyter eller krøllskøyter.
Læreskøyter eller barneskøyter festes også med remmer og har ”støttemeier” på begge sider av skøytestålet.
Etter remskøytene kom skøyter med gripeklør i metall som kunne skrus av og på støvler med lærsåler, beksømstøvler, ved hjelp av en nøkkel. De ble kalt skruskøyter. Disse ble etterfulgt av skoskøyter som kom i bruk blant mosjonister, ungdom og barn utover på 1950-tallet. Skoskøytene kom som kunstløpsskøyter, bandyskøyter, hockeyskøyter og lengdeløpsskøyter.
[rediger] Sport på skøyter
Verdens første organiserte skøyteløp ble arrangert på fjordisen utenfor Akershus festning i Oslo 1. mars 1863. Christiania Skøiteklub ble stiftet i 1864. Det internasjonale Skøyteforbundet (ISO), ble stiftet i 1892 og er verdens eldste vintersportsforbund. Norges Skøyteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893.
Norges Skøyteforbund organiserer grenene hurtigløp, kunstløp, langløp, kortbane og in-line skating (rulleskøyter). Lagidrettene på skøyter, bandy og ishockey, organiseres i egne forbund, Norges Bandyforbund (også innebandy) og Norges Ishockeyforbund.
Skøyter beregnet på hurtigløp på is kalles gjerne lengdeløpsskøyter. Inntil slutten av 1800-tallet var skøytebladet innfelt i en tresåle, som ble festet til skoen med remmer. Skøyteløperen Axel Paulsen (1855–1938) utviklet den moderne lengdeløpsskøyten på 1880-tallet. På denne er bladet festet til støvelen med metall-«kopper». Modellen holdt seg i prinsippet uforandret i mer enn 100 år, til nederlandske forskere utviklet klappskøyten (introdusert i toppidrett i 1997). Her er bladet hengslet, slik at eggen beholder kontakt med isen gjennom hele frasparket.
