Hurtigløp på skøyter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor konkurrenter prøver å gå over isen så fort som mulig på skøyter. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner, og løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp). Andre former for skøyteløp, der løperne starter sammen og rekkefølgen over målstreken avgjør, er maraton og kortbaneløp (short track). Hurtigløp, maraton og amerikansk «pack style» (fellesstartløp på kortere distanser) foregår normalt på en 400-metersbane som har litt lengre langsider og krappere svinger enn en moderne friidrettsbane; kortbaneløp foregår på ishockeybane.
De tradisjonelle mesterskapene (siden 1880-tallet for menn, 1930-tallet for kvinner) er sammenlagtkonkurranser over 4 distanser som f.eks. allround mesterskap der det konkurreres på 500, 1500, 5000 og 10000 m for menn, og 500, 1500, 3000 og 5000 m for kvinner. Siden mellomkrigstiden rangeres løperne etter tidspoeng, tilsvarende gjennomsnittstid pr. 500 m for hver distanse. På samme måte som i sammenlagtkonkurranser rangeres løperne på adelskalenderen hvor tidspoeng beregnes på grunnlag av personlige rekorder.
Foruten at hurtigløp på skøyter er en viktig del av de olympiske vinterleker, der det konkurreres på 500, 1000, 1500, 5000 og 10000 m samt lagtempo for menn, og 500, 1000, 1500, 3000 og 5000 m samt lagtempo for kvinner, arrangeres det allround europa- og verdensmesterskap og sprintverdensmesterskap hvert år, og verdensmesterskap på enkeltdistanser de år det ikke er olympiske vinterleker.
Innhold |
[rediger] Hurtigløp i Norge
Hurtigløp på skøyter regnes som Norges mest tradisjonsrike idrett, som en av Norges nasjonalidretter og var Norges mest populære idrett til 1960-tallet; spesielt populær i byene. Skøyteløperen Axel Paulsen (1880-tallet) var landets første idrettsstjerne. Oscar Mathisen (aktiv 1907–1929) oppnådde også en popularitet som bare kan måles mot nasjonalhelter som Nansen og Amundsen. Hjalmar Andersen («Hjallis») oppnådde en lignende popularitet etter krigen. Skøyteløperen Knut Johannesen («Kupper'n», aktiv 1951–64) ble kåret til «Norges beste idrettsutøver gjennom tidene» da han sto på høyden av karrieren.
Norsk skøytesports hovedorganisasjon er Norges Skøyteforbund (NSF). NSF ble stiftet 27. februar 1893 og er Norges nest eldste særforbund. Arbeidernes Idrettsforbund (stiftet 1924, slått sammen med Norges Idrettsforbund 1940) hadde også hurtigløp som en av sine viktigste idretter. Hurtigløp på skøyter er en av Norges eldste og mest tradisjonsrike, moderne idretter.
[rediger] Skøyteløpere
[rediger] Norske
- Randi Thorvaldsen
- Hjalmar Andersen
- Ivar Ballangrud
- Per Bjørang
- Odd Borgersen
- Reidar Borgersen
- Håvard Bøkko
- Edvard Engelsaas
- Hans Engnestangen
- Rolf Falk-Larssen
- Sverre Farstad
- Dag Fornæss
- Even Godager
- Øystein Grødum
- Rudolf Gundersen
- Finn Helgesen
- Edel Therese Høiseth
- Bjørg Eva Jensen
- Knut Johannesen
- Nils Aaness
- Geir Karlstad
- Johann Olav Koss
- Roald Larsen
- Reidar Liaklev
- Odd Lundberg
- Fred Anton Maier
- Charles Mathiesen
- Oscar Mathisen
- Sigurd Mathisen
- Laila Schou Nilsen
- Adolf Norseng
- Frode Rønning
- Johan Schwartz
- Amund Sjøbrend
- Michael Staksrud
- Sten Stensen
- Kay Stenshjemmet
- Rune Stordal
- Jan Egil Storholt
- Harald Strøm
- Ådne Søndrål
- Even Wetten
- Eskil Ervik
- Peder Østlund
[rediger] Utenlandske
- Sven Kramer
- Chad Hedrick
- Shani Davis
- Enrico Fabris
- Hilbert van der Duim
- Nikolaj Guljajev
- Tomas Gustafson
- Eric Heiden
- Dan Jansen
- Ard Schenk
- Jochem Uytdehaage
- Bart Veldkamp
- Kees Verkerk
- Falko Zandstra
[rediger] Se også
- Liste over kvinnelige skøyteløpere
- Liste over mannlige skøyteløpere
- Kortbaneløp på skøyter
- Verdensrekorder på skøyter
- Norske rekorder på skøyter
