Jan Egil Storholt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jan Egil Storholt (født 13. februar 1949) er en tidligere norsk skøyteløper som representerte Sportsklubben Falken. Han ble født i Trondheim, men vokste opp i Bjørnli på Løkken Verk. Han var meget lovende som ung løper, og ble norgesmester for juniorer i 1969. En alvorlig arbeidsulykke i 1970 satte ham imidlertid sterkt tilbake, men han var fast bestemt på å gjøre comeback. Han kvalifiserte seg nesten for Vinter-OL 1972.

Storholt tilhørte verdenseliten på 1970-tallet, og var en av de fire «S»-ene (de øvrige var Sten Stensen, Amund Sjøbrend og Kay Stenshjemmet). Han vant gull på 1500 meter i OL i Innsbruck etter et spennende samløp med sovjeteren Jurij Kondakov, og ble europamester i 1977 og 1979 (sølv 1980, bronse 1976 og 1978). Tre år på rad (1977, 1978 og 1979) kom han på sølvplass i VM, bare slått av Eric Heiden. I sin siste internasjonale sesong (1981) tok han VM-bronse. Storholt var også en brukbar sprinter, og han oppnådde en 10. plass i sprint-VM 1976.

Storholt satte verdensrekord på 1500 meter og sammenlagt (stor firkamp) i 1977, og var nr. 1 på Adelskalenderen til sammen 30 dager (i to perioder). Han tok i alt åtte distanseseire ved internasjonale mesterskap.

Storholt satte 10 norske rekorder (1000 m, 1500 m, 3000 m, stor firkamp). Han ble norgesmester i allround 1979.

I 1977 utgav han boka Gull og grønne laurbær (ISBN 82-02-03897-9).

[rediger] Personlige rekorder

Distanse	Tid	Dato	År	Sted
500 m	38,07	19. mars	1977	Medeo
1000 m	1.16,77	3. januar	1978	Bislett
1500 m	1.55,18	23. mars	1977	Medeo
3000 m	4.09,05	2. mars	1978	Inzell
5000 m	7.01,16	19. mars	1977	Medeo
10 000 m	14.49,26	19. mars	1978	Medeo