Silvretta
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Silvretta |
|
| Beliggenheten av Silvretta i Øst-Alpene | |
| Hører til: | Sentral-Alpene |
| Land: |  Østerrike (Vorarlberg, Tirol) Sveits (Graubünden) |
| Høyeste topp: | Piz Linard (3411 moh.) |
 |
|
| Silvretta med Piz Buin (3312 moh.) og Silvrettahorn (3244 moh.) | |
Silvretta er en fjellkjede i grensetraktene mellom Østerrike og Sveits. En rekke topper når over 3000 moh.
Innhold |
[rediger] Avgrensning
Silvretta begrenses
- i nord av dalene Montafon og Paznaun samt det mellomliggende Zeinispasset (mot Verwall),
- i øst av den øverste Inndalen (mot Ötztal-Alpene),
- i syd av Nedre Engadin (mot Sesvenna) og av Flüelapasset og Davos (mot Albula-Alpene),
- i vest av Prättigau, Schlappinpasset og Gargellental (mot Rätikon).
[rediger] Topper, isbreer og pass
De høyste fjelltoppene i Silvretta er:
- Piz Linard (3411 moh.)
- Fluchthorn (3399 moh.)
- Piz Buin (3312 moh.)
- Verstanklahorn (3297 moh.)
- Muttler (3293 moh.)
Silvretta har flere isbreer (f.eks. Ochsentaler Gletscher).
Det fins ingen veipass over Silvretta. Bielerhöhe (2037 moh.) ligger i Silvretta (litt syd for Zeinispasset), men forbinder Paznaun med Montafon (dvs. langs med fjellkjeden, ikke på tvers av den). En rekke fjelloverganger med fotstier har imidlertid blitt brukt i historisk tid. Den viktigste av disse var Schlappinpasset (2202 moh.) mellom Montafon og Prättigau.
[rediger] Daler og videre inndeling
Ved siden av dalene som begrenser fjellmassivet er Samnaun den eneste bebodde dalen i Silvretta. Fjellene rundt Samnaun, dvs. den østligste delen av Silvretta (øst for Ischgl i Paznaun og Ramosch i Engadin), skilles ofte ut som en selvstendig fjellgruppe, Samnaun-Alpene eller Samnaungruppa.
[rediger] Geologi
Silvretta hører til Sentral-Alpene. Derfor dominerer krystalline bergarter som gneis.
[rediger] Natur, kultur og historie
Silvretta var i den tidligere middelalderen tynt befolket. Dalene var bebodd av romanske bønder, som ofte brukte høyereliggende områder (delvis bakenfor fjellpassene) som fjellbeite. På 1400-tallet bosatte walserfolket seg i noen av de høytliggende dalene (både Davos, det øvre Prättigau, Montafon og Paznaun). I både Montafon og Paznaun var det mer handelskontakt sørover over fjellpassene enn nedover dalene mot resten av Østerrike. Befolkningen i Montafon eksporterte ost, smør og arbeidskraft over Schlappinpasset helt frem til 1800-tallet. Også på det kirkelige plan utgjorde Silvretta en enhet med Graubünden, siden hele området sognet til Chur bispedømme (frem til 1816).
På Silvrettas sydøstside, dvs. i Nedre Engadin, er retoromansk fremdeles det dominerende språket. I Montafon, Paznaun og Prättigau ble retoromansken erstattet av tysk i løpet av 1500-tallet, i Samnaun 200 år senere. Også walserdialektene i den nordlige Silvretta har etterhvert veket for bairiske dialekter av tysk. Bare i Davos og Prättigau har walserkulturen til en viss grad overlevd.
