Ötztal-Alpene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ötztal-Alpene |
|
| Beliggenheten av Stubai-Alpene i Øst-Alpene | |
| Andre navn: | Ötztaler Alpen (tysk), Alpi Venoste eller Alpi dell'Ötztal (italiensk) |
| Hører til: | Sentral-Alpene |
| Land: |  Østerrike (Nord-Tirol) Italia (Syd-Tirol) |
| Høyeste topp: | Wildspitze (3772 moh.) |
 |
|
| Weißkugel (3739 moh.) sett fra nord; i forgrunnen fjellhytta Brandenburger Haus | |
Ötztal-Alpene er en fjellkjede i Tirol som har Øst-Alpenes største isbreareal. Som en del av Alpenes hovedkam har Ötztal-Alpene en rekke topper over 3500 meter over havet. Den høyeste er Wildspitze (3772 moh.), som også er Østerrikes nesthøyeste fjell (etter Großglockner). Målt i arealet som ligger høyere enn 3000 moh., utgjør Ötztal-Alpene det største fjellmassivet i Øst-Alpene. Siden 1919 passerer grensen mellom Østerrike og Italia gjennom Ötztal-Alpene.
Innhold |
[rediger] Avgrensning
Ötztal-Alpene begrenses
- av Oberinntal i vest (mot Silvretta) og nord (mot Lechtal-Alpene og Wetterstein),
- i øst av Ötztal, Timmelspasset og Passeier (mot Stubai- og Sarntal-Alpene),
- av Vinschgau med Etsch (mellom Meran og Reschenpasset) i syd (mot Ortlermassivet) og vest (mot Sesvenna).
[rediger] Topper, isbreer og pass
Det fins mer enn 700 navngitte fjelltopper i Ötztal-Alpene. De fem høyeste er:
- Wildspitze (3772 moh.)
- Weißkugel (3739 moh.)
- Hinterer Brochkogel (3635 moh.)
- Hintere Schwärze (3628 moh.)
- Similaun (3599 moh.)
Andre kjente fjell er:
- Fineilspitze (3514 moh.)
- Fluchtkogel (3497 moh.)
- Hochwilde (3480 moh.)
Ötztal-Alpenes største isbreer er
- Gepatschferner (18 km²)
- Mittelbergferner (10 km²)
- Gurgler Ferner (9 km²)
- Vernagtferner (8 km²)
- Taschachferner (8 km²)
- Hintereisferner (7 km²)
Timmelsjoch mellom Ötztal og Passeier er det eneste veipasset over Ötztal-Alpene. Det fins imidlertid en rekke fjellpass som kan passeres til fots. Av disse har Hochjoch og Hauslabjoch mellom Ötztal og Schnalstal størst betydning (se under).
[rediger] Daler og videre inndeling
Fra Oberinntal i nord strekker seg tre daler langt inn i Ötztalfjellene. Fra vest til øst er dette Kauner-, Pitz- og Ötztal. Mellom Kaunertal og den øverste Inntal ligger Glockturmkamm (3353 moh. i Glockturm). Kjeden mellom Kauner- og Pitztal heter Kaunergrat og når 3532 moh. i Watzespitze. Mellom Pitz- og Ötztal ligger Geigenkamm (3393 moh. i Hohe Geige). Disse tre kjedene har nord–sydlig retning
Ötztal-Alpenes del av Alpenes hovedkam strekker seg i vest–østlig retning gjennom massivet. Her ligger bl.a. Weißkugel (3739 moh.). Siden Wildspitze med nabotopper ligger litt nord for hovedkam, skilles denne gruppa av og til ut som Weißkamm.
På Ötztal-Alpenes sydside fins det også noen daler, men disser er mye mindre enn på nordsiden. Fra vest til øst er dette Langtaufers, Matscher Tal, Schnalstal og Passeier. De tre førstnevnte er sidedaler til Vinschgau. Mellom Langtaufers og Matscher Tal ligger Planeiler Berge (3473 moh. i Äußerer Bärenbartkogel). Kjeden mellom Matscher Tal og Schnalstal heter Saldurkamm (oppkalt etter Saldurspitze, 3433 moh.) og når 3459 moh. i Schwemser Spitze. Mellom Schnalstal og Passeier ligger Texelgruppe (3336 i Roteck; oppkalt etter Texelspitze, 3317 moh.). Lengst vest ligger Nauderer Berge (3063 moh. i Mittlerer Seekarkopf), som av noen skilles ut som egen gruppe.
[rediger] Geologi
Som ellers i Sentral-Alpene dominerer krystalline metamorfe bergarter. I Ötztal-Alpene er dette fremfor alt skifer.
[rediger] Natur, kultur og historie
Ötztal-Alpene er det området i Øst-Alpene der landbruksgrensen når høyest. De høyeste permanente bosetningene ligger på hhv. 2014 moh. (gården Rofenhöfe), 2011 moh. (gården Kurzras), 1953 moh. (gården Finailhöfe), 1930 moh. (landsbyen Obergurgl) og 1900 moh. (landsbyen Vent). Kulturgrensen går altså ved omlag 2000 moh., men områder helt opp mot 3000 moh. er i bruk som fjellbeite for sau.
Som i mange deler av Alpene var det ikke dalene, men passene som forbandt steder. I dalene var det ofte ugjennomtrengelige innsnevringer eller juv. Således ble f.eks. den øverste delen av Ötztal (Venter Tal) brukt som seter fra sydsiden (Vinschgau og Schnalstal), ikke fra de lavereliggende delene av den samme dalen. Sauene ble drevet over Hochjoch-passet på vei til og fra fjellbeitene nord for Ötztal-Alpenes hovedkam. Den eldste dokumentasjonen for ferdsel mellom Schnals- og Ötztal er ismumien «Ötzi», som hadde passert hovedkammen umiddelbart før han døde for 5300 år siden (og som ble oppkalt nettopp etter funnstedet i Ötztal-Alpene).
De kulturelle kontaktene fant også nedslag på det kirkelige plan. Gjennom hele middelalderen og frem til 1816 hørte Venter Tal sammen med Vinschgau til Chur bispedømme, ikke til Brixen bispedømme som den nordlige Ötztal. Den dag i dag holdes fjellbeitene syd i Ötztal i hevd av fjellbønder i Schnalstal, selv om de siden 1919 må passere en statsgrense på vei til og fra.
I dag har turisme overtatt som viktigste næring. Sölden i Ötztal er f.eks. med to millioner overnattinger per år Østerrikes neststørste turistkommune etter Wien. I både Kauner- og Pitztal finner man alpinskianlegg på isbreer.
