Paznaun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paznaun (uttales «pats-naon») eller Paznauntal er en fjelldal i Nord-Tirol ved grensen til Vorarlberg og Sveits (Graubünden). Den begynner 6 km vest for Landeck med et trangt juv (Gföllschlucht) og strekker seg 30 km sydvestover. Øverst forbinder passet Bielerhöhe Paznaun med den vorarlbergske dalen Montafon.
Paznaun har 6700 innbyggere som fordeler seg over fire kommuner. Nedenfra og oppover er dette:
- See
- Kappl
- Ischgl
- Galtür
I dag er turismen den viktigste næringsgrenen i dalen. Spesielt de to øverste kommunene er kjente vintersportsteder.
Dalen er omkranset av fjell på begge sider. I nord ligger Verwall (3168 moh. i Hoher Riffler), i syd Silvretta (3411 moh. i Piz Linard). Dalens elv heter Trisanna. Etter å ha forlatt Paznaun, danner den – sammen med Rosanna fra Stanzer Tal – elven Sanna og munner ut i Inn ved Landeck.
Paznaun var lenge ubebodd på grunn av juvet ved dalinngangen. Kolonialiseringen skjedde derfor uten unntak over fjellpassene rundt dalen. Først ble Paznaun brukt som sommerbeite av befolkningen i Nedre Engadin, dvs. sydfra. De fleste stedsnavn har derfor retoromanske røtter – inkludert selve dalen (Paznáun) og to av kommunene (Galtǘr, Ischgl). Bosettingen gjennom tysktalende innbyggere begynte først fra 1300-tallet, og også denne skjedde over fjellene, ikke nedenfra. Galtür og Ischgl ble kolonialisert av walsere fra Montafon (i vest), Kappl fra Stanzer Tal (i nord), og See fra Serfaus (i sydøst). Administrativt fortsatte Paznauns tilhørighet til Engadin helt inntil begynnelsen av 1800-tallet.
